I tjeneste for freden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • FN-dagen ble i går markert blant annet ved at representanter for de pårørende til 39 norske menn og en kvinne som har mistet livet i FN-tjeneste, ble tildelt Dag Hammarskjölds medalje på Akershus slott. Dagen og seremonien er en påminnelse om Norges aktive deltakelse i mange FN-operasjoner over hele verden. Dessverre blåser dagens politiske vinder i andre retninger. Norge har i dag ingen soldater i fredsbevarende operasjoner under FN-kommando. Det står nå like mange norske soldater i utlandet som da Norges FN-engasjement var på sitt mest omfattende, men de står under amerikansk lederskap eller innenfor en NATO-struktur.
  • Norge har ved sin økonomiske bistand og sitt internasjonale fredsarbeid skapt seg et ry som nøytral deltaker på verdensarenaen. Vi er et land uten stormaktsambisjoner. Landene der norske FN-soldater har tjenestegjort, har hatt tillit til at norske politiske myndigheter ikke har hatt en skjult dagsorden. Soldatene har deltatt i UNIFIL-styrkene på lik linje med soldater fra andre nasjoner, og stått under FN-kommando, overordnet den internasjonale maktpolitikken. Dette har i seg selv bidratt til en gryende internasjonal rettsorden, som i neste omgang har banet veien for den permanente, internasjonale strafferettsdomstolen.
  • Hele denne langsomme, skjøre og kompliserte utviklingsprosessen bort fra rå makt til mer fornuft i internasjonale sammenhenger, trues av amerikansk maktbevissthet og alenegang. Den internasjonale strafferettsdomstolen er kynisk torpedert av amerikanske maktinteresser, FN-styrkenes fredsbevarende rolle er blitt en birolle, scenen er nå dominert av amerikanernes «krig mot terror», og norske soldater er med og bomber Afghanistan fra amerikanskledete baser i Kirgisistan. I Irak er vi med som mineryddere, riktignok under FN-mandat, men mandatet er yngre enn selve operasjonen. Det ble først klart ved Sikkerhetsrådets vedtak for vel ei uke siden.
  • Norges engasjement i Irak er av humanitær art, men også det internasjonale humanitære arbeidet settes i fare når det ikke drives under FN-flagg. Hvis Norge skal leve opp til sin intensjon om å bli en «humanitær stormakt», må første skritt være å bidra til at FN igjen kan bli den viktigste aktøren. Organisasjonen må ikke tvinges til å bli en kamuflasje for USA eller andres interesser.