I tog mot overmakten

President George W. Bush klarer ikke engang å overbevise sitt eget folk om at det er riktig å angripe Irak nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TO AV TRE nordmenn mener USA ikke bør angripe Irak, selv om FN skulle gå inn for det. Dette meningsmålte Aftenposten seg fram til på fredag. Den brede, folkelige motstanden mot å bruke våpenmakt til andre formål enn til selvforsvar, har støtte hos Norges biskoper. Det har strammet statsminister Kjell Magne Bondevik kraftig opp de siste ukene. Nesten så kraftig at han tipper over. For hva skal Norge si til USA dersom president Bush mister tålmodigheten helt, forlater FN-sporet og Norge så å si har gått foran ved å så tvil om vår vilje til å følge beslutninger i FNs sikkerhetsråd?

Nå klarer ikke engang presidenten i Det hvite hus, eller hans menn og ene kvinne, å overbevise sitt eget folk. Sju av ti amerikanere er mot den hissigste krigshissingen deres. Det gleder bare det ekstreme høyre når forsvarsminister Donald Rumsfeld kaller FNs våpeninspektører «såkalte inspektører».

IKKE SIDEN Vietnamkrigen for drøyt tretti år siden har så mange antikrigsdemonstranter marsjert mot Washington som under den store demonstrasjonen forleden. Men Norges utenriksminister Jan Petersen sier at de som demonstrerer mot USAs militære press på Saddam Hussein, bidrar til å redusere presset. Slik hjelper de Saddam Hussein, sier han.

Avskrellet alt finprat er det en påstand om at demonstrantene yter bistand til fienden, og det er selve definisjonen på landsforræderi. Men påstanden er like lite treffsikker i dag som den har vært hver gang den er blitt framsatt mot folk som bruker sin grunnlovsfestede ytringsfrihet ved å demonstrere.

PRESIDENT RICHARD NIXON og hans nokså skruppelløse rådgivere sendte FBI og skattemyndighetene etter de kjente demonstrantene som protesterte mot Vietnamkrigen i deres tid. Forfatteren Norman Mailer var tidlig ute og skrev «Armies of the Night» om demonstrasjonene i 1968 der demonstrantene sang «LBJ, how many babies did you kill today?» og ble sendt i fengsel. Men først stakk de blomster i geværpipene til Lyndon B. Johnsons soldater som var stilt opp rundt Pentagon for å holde demonstrantene på avstand. Filosofen Bertrand Russel og nobelprisvinneren Linus Pauling ble kommuniststemplet av høyresiden fordi de demonstrerte mot atomopprustningen som truet hele menneskeheten med kjernefysisk ragnarok.

USAs nåværende justisminister John Ashcroft luftet forræderi-varianten da han la fram The Patriot Act like etter terrorangrepene den 11. september i 2001. The Patriot Act er et omfattende sett av unntakslover som fratar terrormistenkte de grunnlovsbestemte rettighetene som ellers beskytter alle på amerikansk jord mot overgrep fra staten. Justisminister Ashcroft sa i Kongressen at de som kritiserte ham, presidenten eller lovforslaget hans, gjorde seg skyldig i å yte bistand til fienden.

SLIKE ANGREP på kritikere og demonstranter er et overgrep og i strid med den ytringsfriheten som er grunnlovsfestet aller sterkest i USA, men også i vår egen paragraf 100. De to av tre nordmenn som sier tvert nei til krig i meningsmålingene, er ikke Saddam Husseins hjelpere. De er bare for at verdenssamfunnet skal bruke like store ressurser på å finne fredelige løsninger som det nå bruker på å forberede et felttog som vil ta liv av sivilister og soldater.

Beregningene over hvor mange som kan miste livet i en krig i Irak, varierer fra 40000 til 260000. I tillegg er det beregnet at opp mot 200000 mennesker vil dø av sykdom, mangel på legehjelp og sammenbrudd i samfunnets infrastruktur. De aller fleste som demonstrerer mot krigsplanene i Irak-krisen, ønsker å hindre at dette skjer. De er motstandere av Saddam Hussein, men tilhengere av å gjøre alt i menneskelig makt for å finne fredelige løsninger på konflikten. Og de stoler ikke på at makthaverne i Washington har den samme viljen.

DEMONSTRANTENE under Vietnamkrigen var ikke tilhengere av verken Nord-Vietnam, Sovjetunionen eller kommunismen, slik bygningsarbeiderne i New York ble forledet til å tro da president Nixons provokatører betalte dem for å denge løs på demonstrantene med sine harde plasthjelmer. Historien har vært vennligere mot demonstrantene enn mot Nixon, som med sin hemmelige, folkerettsstridige bombekrig hjalp folkemorderen Pol Pot til makten i Kambodsja. Oppmuntrende ofte er det demonstrantene som har fått rett, mens makthavernes syn er havnet på historiens skraphaug.

Petersen stiller seg med sine uttalelser på linje med en uskjønn forsamling forgjengere som har fordømt, bekjempet, arrestert, drept, rundjult og beskyldt demonstranter for å løpe fiendens ærend, og jeg tviler på om utenriksministeren trives i selskapet.

GATAS SLAGORD strekker ikke til alene når politikk skal drives i dialog, forhandlinger og i internasjonale organer. Men de gjør en stor feil som sitter ved møtebordene og mener at folket i gatene og meningsmålerne burde holde kjeft og overlate politikken til de profesjonelle.

Martin Luther King jr. demonstrerte selvsagt ikke mot raseskillepolitikken i de amerikanske sørstatene på sekstitallet for å svekke sitt fedreland, slik han ble anklaget for da han ble kastet i fengsel av de lokale sheriffene, men for å gi alle borgere menneskerettigheter, noe som styrket nasjonen. De mange tusen i Europa som på åttitallet demonstrerte mot utplassering av amerikanske og sovjetiske mellomdistanseatomraketter og mot NATOs «dobbeltvedtak», gjorde det ikke for å hjelpe Sovjet, selv om NATOs generalsekretær Joseph Luns påsto det. De gjorde det fordi de var uenige i politikken.

Det er sånn demokrati er.