På Ullevål sykehus' rom 3167 sover to menn og en kvinne dypt i mageleie.

Med en respirator-slange langt ned i halsen.

De er intetanede om alle de varme hendene som passer på dem døgnet rundt.

I trygge hender

På innsiden av corona-intensiven på Ullevål

Publisert
Se mer
påvist smittet 104 000 +647
innlagt288 +12
døde 688 +4
påvist smittet 136 000 000+690.7K
døde 2 940 000 +8.6K
Se mer

For et drøyt år siden, før corona-pandemien snudde hele verden på hodet, var det folk med alvorlig spinal- og hodeskader som havnet her, på nevro-intensivavdelingen i Ullevåls tredje etasje.

Nå er alt annet enn covid-19-pasienter skjøvet ut av etasjen. Å drive en intensivavdeling for corona-syke tar mye plass.

Ett rom er medisinlager, gangene er fulle av engangs-smittevernutstyr - og du har inn- og utslusingsrom, der folk skal kles på - og av - alt smittevernutstyr. Et spesialrom med ekstra god luftutskifting er også bygget opp. Her legges folk i narkose, og får sikret luftveier med en tube, som kobles til respirator.

Før covid behandlet vi også folk med organsvikt her, så mye er likt. Covid-19 er hovedsaklig en-organsvikt. Det er lungene som svikter, sier Trine Gundem (56), intensivlege med over 30 års fartstid. Over halvparten, 16 år, har hun jobbet på Ullevåls intensivavdeling. Vis mer

- Like pasienter

Mye av det som nå pågår på covid-19- intensivavdelingen er altså ting intensivsykepleiere og leger har gjort før. Det handler om ARDS, som på godt norsk betyr akutt lungesviktsyndrom.

- Behandling av ARDS-pasienter er ikke noe nytt.

Men det er antall pasienter med relativt likt klinisk alvorlig bilde som er utfordrende, sier Gundem.

- Et lenge kjent syndrom som behandles tradisjonelt etter internasjonale regler. Vi gir oksygen, ventilerer skånsomt pasientene, er nøye med væskebalanse og pasient ligger i bukleie deler av døgnet. Steroider er også standard hos alvorlig lungesyke covid-pasienter, sier intensivlege Gundem.

Ett corona-år har gitt enorm erfaring og læring for helsearbeiderne. Nå er også alle som jobber på intensivavdelingen blitt vaksinert. Det letter arbeidet.

- I den første runden var vi mer redde. Det var så mye vi ikke visste, både om sykdommen og om hvordan vi trygt kunne behandle dem, sier Daniel Bartz, intensivsykepleier og koordinator på intensivavdelingen denne dagen.

Nå har vi også mer enn nok - og bedre - smittevernsutstyr,

så ingen er lenger redde i kohorten, sier Daniel Bartz.

Sjefen for intensivlegene og -sykepleierne, Anne Bøen, nikker.

- I starten var det usikkerhet og ubehag for at vi kanskje gjorde ting feil. Økt kunnskap, god tilgang på bra høykvalitet-smittevernutstyr og vaksinasjon gir større trygghet. Vi vet vi kan behandle pasientene på riktig måte, sier Bøen.

Rød alarm

Intensivsykepleiere, lege, en renholder og en fysioterapeut går rolig rundt og gjør jobbene sine, side om side, rundt de tre covid-pasientene. I motsetning til Dagbladets utsendte, lar ingen seg ikke stresse da det plutselig blinker en rød strek på i toppen av én av respiratorene. En slags alarm lager lyd. Er det fare på ferde for kvinnen i den ene senga? Slutter hun å puste? Før Dagbladets utsendte får summet seg, er det allerede en sykepleier tett opptil kvinnens ansikt.

- Hun hoster bare, så vi hjelper henne ved å ta opp slimet fra luftveiene, sier intensivsykepleier Bartz og fortsetter:

- Kvinnen har respondert bra på behandlingen og er nå såpass bra at hostingen viser at hun er på bedringens vei. Hun kan tillates å puste spontant nå.

Målet er at pasientene på intensivavdelingen gradvis skal vekkes opp fra kunstig koma, med vel bevarte lunger som igjen kan puste på egen hånd.

- Dette er en alvorlig én-organsvikt. Lungene kan bli stive, og gassutvekslingen, det er vanskelig å få inn oksygen og ut karbondioksid (CO₂). Pasientene må være i dyp søvn for å tåle behandlingen. De sover og pustemaskinene puster for dem. Alt må gjøres nennsomt for at pasientens lunger igjen skal bli friske - og at de kommer seg gjennom den verste «virusstormen», sier lege Gundem.

Klar for tredje bølge

Mens intensiv-arbeiderne jobber konsentrert for å pleie lungene på intensiven, er radio, tv og nettaviser fulle av nye corona-smitterekorder over hele landet, og i Oslo og Viken spesielt.

Det britiske muterte viruset er det pasientene har med seg inn på Ullevål. Dette gir 2,6 ganger høyere risiko for å bli innlagt på sykehus med covid-19, og gjelder også for unge voksne, viser ny forskning.

- Én av pasientene på intensiven er under 40 og den yngste vi har hatt hittil. Vi har også fått inn barn med covid-sykdom, noe vi ikke i forrige fase. Vi håper jo at de yngre pasientene tåler dette bedre enn de eldre, sier Bøen.

Tirsdag før påske startet kohortene på både Ullevål og Rikshospitalet «å fylles opp, og her jobbes det på spreng», skrev Bøen til Dagbladet.

Er de redde?

- Vi kan ikke være redde, for da blir man så sliten. Vi må forholde oss til det som kommer, men kan ikke gjøre annet enn å bare håpe at vi slipper noen stor tredje bølge og ytterligere flere bølger, sier doktor Gundem.

Bøen legger til at de har gode planer for å ta imot mange flere pasienter.

På intensiven får pasientene mat, oksygen og medisiner intravenøst.

Det optimale er at de ligger 16 timer i bukleie, altså på magen.

Så snus de, får jevnlig fysioterapi og annen pleie.

- Heldige i Norge

Hun sitter på pauserommet Jupiter, en liten gåtur unna intensivavdelingen. Alt smittevernutstyret er av og kondemnert. Ikke noe som har vært inne i kohorten skal ut, for å unngå smitte.

På pauserommet får de ansatte brus og ferske rundstykker. Det gjelder å slappe av og hente mer energi. En arbeidsdag på intensiven er delt opp i to bolker på 3,5 til fire timer, siden det tar mye tid og ressurser å få av og på seg smittevernutstyr. Mens du jobber, kan du ikke gå på do, drikke en kaffe eller klø deg i øret.

Vi har vært heldige i Norge.

Vi har bra utstyr og hatt tid til å forberede oss godt og ting fungerer bra her nå, sier Gundem.

- Planleggingen av kohorten er veldig bra. Du vet hvor alt utstyret er, og vi har det bra på jobb. Samholdet er veldig godt, selv om vi kommer fra ulike steder på huset, sier Bartz.

Gundem understreker at det er ressurskrevende behandling, men at «det er også spennende, og jeg synes vi har lært mye».

- Det er blitt lange dager og mye jobb for oss alle, men samholdet er utrolig godt og vi er heldige som har en så meningsfull jobb. Dette gir oss energi. Det er verre for de hjemme, som ser oss så lite, sier Bøen.

Tar tid å våkne

De sykeste coronapasientene ligger i kontrollert koma i alt fra noen få dager til opp til to måneder i respirator. Bøen understreker at «de som ligger i respirator ikke har det vondt».

- Dette er noe vi kan og jeg ville ha følt meg trygg, sier Bøen.

Men overgangen fra kontrollert koma til våken tilstand tar gjerne litt tid. Og hva med pasientene, aner de hva de har vært med på underveis?

- Å bli koblet fra respirator og vekkes er ikke gjort med et knips. Det kan gå flere dager, og ofte flere forsøk på å lette sovetilstanden. Det hender noen blir stresset og begynner å jobbe litt imot pustemaskinen, og det er ugunstig. Så dette må gjøres veldig forsiktig, sier Gundem.

15-20 dager er gjennomsnittet en covid-pasient ligger i respirator. Noen ligger bare et par dager på intensiven, mens andre har så mye som 50 til 60 dager i dypt, kontrollert koma.

Noen ganger fjerner de slangen, eller kanylen, ut av munnen for å unngå at pasienten får panikk. Da må de lage et hull i halsen og ha slangen der.

- Så våkner de og er som andre intensivpasienter: Mange er forvirret, som jo er vanlig etter å ha ligget mange dager i dyp søvn. Men vi hjelper dem gjennom fasen. En fase som kan ta flere dager, sier Gundem.

Men du er ikke umiddelbart frisk og rask etter fullført langvarig tid på respirator. Noen opplever grader av kognitiv svikt, mens andre har redusert fysisk mobiliseringsevne.

- Dette gjør noe med deg, både fysisk og psykisk. Det er derfor veldig bra at en rehabiliteringsplan er satt i system. En annen ting er at sykehusene må planlegge for liknende situasjoner i kommende byggeprosjekt, sier Gundem.

- Planlegg for pandemier

Hun vil ha store intensivavdelinger der det kan drives godt smittevern, lages store og små kohorter etter behov, i tillegg til å ha såkalte intermediærlokaler (rom som er mindre spesialisert enn intensiven, men bedre rustet enn en vanlig sykehusavdeling) like ved intensivavdelingene.

- Da kan vi lettere flekse på både personell, senger og areal. Vi må være bedre rustet til seinere pandemier, for de vil komme. Og så må det utdannes flere gode intensivsykepleiere, sier Gundem.

Kollega Bartz nikker og legger til:

- Og gi dem god nok lønn og arbeidsbetingelser, sier intensivsykepleier Bartz.

Stort maskineri

Inntil videre er kollegene på Ullevål-intensiven rolige og konsentrerte. Oslo universitetssykehus (Ullevål og Rikshospitalet) drives på gult nivå, som blant annet betyr at operasjonsaktiviteten reduseres med rundt 25 prosent. Flere sykepleiere og leger ble nylig omdisponert internt, for å bidra med overvåkning av pasienter på covid-avdelingene.

- Det er et stort maskineri hos oss, og vi får pasienter fra Ahus, Diakonhjemmet og Lovisenberg ved behov, sier Bøen.

Det er spesielt de dårligste pasientene som blir overført. Et sted mellom 140 til 150 respiratorer er tilgjengelige, og rundt 110 av disse er allerede utplassert og klare til å ta imot pasienter.

- Vi har rikelig med respiratorer, vi har rikelig med gulvplass. Det som vil være den begrensende faktoren, er personell. Det handler om å ha nok sykepleiere og nok friske ansatte, sier Bøen.

Fysioterapeut Anna masserer og passer på.

- De får ikke brukt kroppene sine, så det er viktig å massere og bevege ledd for å unngå at de blir stive.

Jeg tror også det er veldig viktig at folk blir tatt på mens de er i respirator

- selv om de ikke er til stede mentalt, sier hun.

I ett år har alle de ansatte jobbet langt mer enn normalt. Samtidig stiller alle opp. Ledige vakter i påska blir fylt raskt opp.

- Det er givende å følge utviklingen hos pasientene over tid, sier Gundem.

Håper på en slutt

Leder Anne Bøen og hennes ansatte har jobbet lange dager i over ett år nå. Det meste av ferie og fritid har blitt satt på vent.

- Alle står på voldsomt og jobber ekstremt mye. Jeg er veldig imponert og stolt over de ansatte, sier hun.

- Vi ønsker at dette tar slutt, selvfølgelig. Nå er vi kanskje inne i den tredje bølgen som alle snakker om. Flere og flere pasienter vil kanskje komme, jeg vet ikke. Ei heller om de er yngre. Det spiller kanskje ikke så mye rolle, da ethvert liv er like verdifullt, sier Gundem.

Ser litt tankefullt ut i rommet.

- Men det er klart det gjør noe med oss hvis pasientene blir på samme alder som barna våre… Hittil har jo de fleste her vært på min egen alder og eldre, sier hun.

Hittil i corona-pandemien har det vært flere menn enn kvinner blant de innlagte.

- Vi har hittil hatt rundt 30 prosent kvinner, ifølge Anne Bøen.

Rådet fra intensiven til folk i verden utenfor er som følger:

- Pass på! Overhold alle smittevernregler som myndighetene kommer med. Det har gått bra med oss i Norge fordi vi har stengt ned på riktige tidspunkt. Jeg orker ikke tanken på et overfylt sykehus hvor vi ikke kan få gjøre jobben ordentlig, som vi gjør i dag. Vi har vært veldig heldige, og flinke. Å ha myndigheter som setter strenge restriksjoner er kjempeviktig, sier Gundem.

I over et halvt liv har Trine Gundem (56) vært intensivlege. Noe av det mest utfordrende og vonde er å ikke kunne møte pårørende jevnlig.

- Vi snakker med dem på telefon. I starten var det mye usikkerhet rundt smitte og vanskelig å få pårørende inn om folk var døende. Nå er dette endret, sier hun.

Status vaksinasjon Full oversikt

869 119 (16.2%)i Norge har fått dose nr 1
296 302 (5.52%)i Norge er fullvaksinert
Kilde: FHI (FHI oppdaterer tallene sine ca kl 13 hverdager, og viser da gårsdagens tall).

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer