I venstresving med Førde

Det gikk i venstresvinger da Einar Førde tok en liten piruett i den politiske manesjen foran Ap-landsmøtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): Femtito, om vi regner med taleren og journalisten, møtte torsdag kveld i kantina i Bergen rådhus for å høre Einar Førde holde sitt første politiske foredrag i Bergen på femten år til partilaget i Vestlandets hovedstad. Temaet var Arbeiderpartiet foran landsmøtet til uka. Vi var ikke bare gamlinger der, men snittalderen dro seg klart over «godt voksen».

Det lå en viss forventning i lufta, slik det gjør på bedehuset der møtelyden har samlet seg for å høre hva som kommer til taleren i kveld. Og tidligpensjonist Førde fikk ånden etter hvert som talerstolen grep ham. Han startet med det helt store perspektiv på det forrige århundre, der «de første nitti åra betydde framgang for folkemakta, mens pengemakta tok helt over i de siste ti».

BÅDE FØRDE og møteleder Mjelde takket de frammøtte. Påfallende optimistisk så Førde i dem et håp om at Arbeiderpartiet kan gjenvinne hegemoniet over den kraftigste av alle politiske formidlingskanaler som han kalte «munn-til-munn-mediet». Mon det?

Førde er blant dem som etter hvert har påtroppende partileder Stoltenbergs øre med sine råd. I fredagens intervju med Dagbladet tyr riktignok Stoltenberg til sin familiekarakteristiske mumling i skjegget når han skal svare på spørsmålet om kursen i opposisjon er lagt til venstre etter valget og den mislykte gjesteopptredenen i regjeringskontorene. Men det var ikke stemmen til Jonas Gahr Støre eller Tom Therkelsen delegatene på landsmøtet til Norsk Tjenestemannslag fikk høre da Stoltenberg talte der. «Vi liker ham bedre i opposisjon enn i posisjon,» sa NTL-leder Turid Lilleheie etterpå. Lilleheie er som kjent landets hissigste endringsmotstander i offentlig sektor, og frydet seg over at hennes medlemmer fikk Høyre-statsråd Victor Norman til å tenne på alle pluggene da han besøkte landsmøtet.

STOLTENBERG og partisekretær Martin Kolberg har klarere enn på lenge avvist forslaget om å bryte forbindelsene mellom partiet og Landsorganisasjonen. Göran Persson er nå idealet på Youngstorget, og de svenske sossarna skammer seg ikke over å dyrke forbindelsen til maktsentrene i fagbevegelsen. I det hele tatt har svenskene holdt mye fastere på «rörelsens» institusjoner. I Norge har arbeiderbevegelsen for lengst gitt opp både bank, borettslag, presse og mye av sitt historiske samrøre med samfunnsbevisste næringslivstopper av den typen som Kåre Willoch idealiserer i sin siste bok.

Einar Førde trakk fram Verdal-direktøren som i Dagsrevyen sukket over at politikerne på TV bare snakker om å fordele verdiene, ikke om å skape dem. Førde venter at Arbeiderpartiet nå igjen skal alliere seg med sine venner i industrien, og så gjøre nasjonen «til venns med oljen» som vil vare i minst 50 år til. Alt vi i dag kan finne på til erstatning, vil være utgått på dato lenge før oljen og gassen tar slutt.

I BUDSJETTDRAGKAMPEN har Stoltenberg hentet penger til sin alternative budsjettsatsing på skole, helse og arbeidsledige fra Bondeviks forslag om å øke kontantstøtten, og ved å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte, som er helt uspiselig for Høyre. «Ingen kan kreve av oss at vi skal være alternativet til oss selv,» sier Stoltenberg noe kronglete om disse markeringene. Påtroppende partileder har langt igjen før han polemisk kan måle seg med gamlefar Førde i forsvaret for velferdsstaten. Som en ekte fjordapredikant pisket og dro Førde sine femtien tilhørere gjennom den nære historien i det forrige århundre da markedskreftene seiret og penger ble enerådende målestokk. Det skjedde på bekostning av vanlige menneskers følelse av trygghet, og plasserte fellesskapsverdiene lavere i kurs enn aksjer. Markedskreftenes seier skulle føre til fred og velstand, men er blitt til ustabilitet og krig samtidig som forvalterne av pengemakten har utløst en dyptgripende, internasjonal tillitskrise med sin grådighet og svimlende svindel.

FØRDE FINNER sterke likhetstrekk mellom dagens situasjon og den brutale kapitalismen som for drøye hundre år siden fikk partifedrene i fagbevegelsen til å danne sosialdemokratiske partier for å verne arbeidsfolk.

Først mot slutten av den ganske begredelige vandringen gjennom globaliseringen som ikke lar seg snu tilbake til fortidas nasjonalstat med renteregulering og tollmurer, lot Førde litt lys slippe til i rådhusets kantine, der det helt passende for kveldens tema henger et triptykon av sjarker i opprørt sjø. Han beskrev et skille mot Høyres lavere skatter og private skoler, mens Arbeiderpartiet skal gjenerobre tapte skanser med verdens beste skole og helsestell for alle i offentlig regi. Private løsninger må være dårligere og dyrere.

Partiets fremste oppgave nå er å gjenvinne posisjonen som garantisten og forsvareren av den vanlige manns trygghet, og skjerme vanlige mennesker mot markedets råskap, forkynte Førde. Han er enig med avtroppende partileder Thorbjørn Jagland som knytter partiets problemer til vanlige folks tapte trygghet, og uenig med tidligere Dagsavis-redaktør Steinar Hansson, som mener at dagens velgere glatt velger bort trygghet i bytte for adrenalinutløsning i hangglider.