I ventemodus

Små de er. Og kommer snart tilbake...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«VIL VI få nok vaksine?» spurte programlederen utålmodig. Veldig utålmodig. Verdens helseorganisasjon forbereder oss på en pandemi som i verste fall kan medføre like høy dødelighet som spanskesyken. Dengang, i 1918, ble en millard personer smittet, mellom 20 og 40 millioner døde. Statistisk sett er visstnok tida overmoden for en reprise, ifølge WHO som fortløpende gir instrukser og råd om hvordan landene skal utarbeide og trappe opp sine beredsskapsplaner. Men nå har fugleinfluensaen nådd Europa. Den siste uka har sykdommen dominert medienes spalter og sendetid i hele EU. Og nå er den altså her. I alle fall i mediene. Spørsmålet er: Er dette alvor? Når blir det i såfall alvor? Eller som programlederen sa:«Vil vi få nok vaksine?» Hjemme hos oss sparker vi følgelig etter skjærene og kommer til å avstå fra nek til jul.

VI ER IKKE vant til å leve med for store uforutsigbarheter. Verdens rike land har stort sett situasjonen under kontroll. Den pågående «aids-pandemien» herjer ubarmhjertig i de fattige landene i Afrika etter at vitenskapen utviklet dyre medisiner som har redusert sykdomsutviklingen og dødeligheten først og fremst i Vesten. Når vi snakker om pandemier, snakker vi derfor om asiasyken i 1957, Hong Kong-syken i 1968 og russerinfluensaen i 1977 som var langt mildere former for influensa enn den som er ventet. Det finnes heller ingen statistikk over hvor stor andel av befolkningen som ble angrepet av disse pandemiene i Norge. Så hva er nok vaksine? Tall for såkalt overdødelighet viser 837 personer under asiasyken. Under spanskesyken var dødeligheten høyest i India og Botswana. I Norge døde 14 700 personer. Ikke bare barn og gamle, men unge voksne også. (Svenn-Erik Mamelund og Bjørn G. Iversen i Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 2000.)

ALTSÅ, HVOR ALVORLIG, uten at vi bryter ut i grunnløst hysteri i mediesamfunnet? Myndighetene sier til VG at 30 000 nordmenn kan dø. Selv har jeg gjennom livet erfart to lettere pandemier på kroppen og er ikke i alarmberedskap. Både asia- og Hong Kong-syken kom og gikk i en feberrus uten alvorligere bivirkninger enn merkbart vekttap. På den annen side hadde avisene veldig små titler og bilder på den tida. Programlederne var også ganske annerledes usynlige fra sin tilbaketrukne plass i radiostudio der faktisk en av verdens fremste folkehelseopplysere, vår egen helsedirektør Karl Evang, opptrådte med en bortimot brutal autoritet. Så var han da også en av initiativtakerne til WHO i 1949.

I GÅR satt Nasjonalt folkehelseinstitutt i møte og henviste innringerne til hjemmesidene på nettet. Vi er med andre ord i ventemodus. I mellomtida kjører Tamiflu-produsenten Roche for fulle maskiner i stadig flere fabrikker. For hver TV-debatt øker salget, uten at noen med sikkerhet kan vite at Tamiflu hjelper mot et mutert virus vi ennå ikke kjenner, men som smitter mellom mennesker. Selv har jeg ti doser i skuffen og et skudd bredspektret influensavaksine i armen. Her er - inntil våren kommer - sol og glede.