FRUSTRERT: - Det sier seg selv at det dukker opp saker som er for vanskelige for en kommune å løse. Vi hadde for eksempel en sak med et barn tilhørende i Mongolia. Hvor begynner man for å få kontakt med de rette instanser da? Hvilke kommuner er i stand til å løse slike saker innen fristen, spør byrådssekretær Morten Bakke. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
FRUSTRERT: - Det sier seg selv at det dukker opp saker som er for vanskelige for en kommune å løse. Vi hadde for eksempel en sak med et barn tilhørende i Mongolia. Hvor begynner man for å få kontakt med de rette instanser da? Hvilke kommuner er i stand til å løse slike saker innen fristen, spør byrådssekretær Morten Bakke. Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

- I verste fall «mister» vi barna til kriminelle bakmenn

Oslo-byråd fortviler over at hver eneste norske kommune må drive egen utenrikspolitikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Hvorfor får vi ikke hjelp, spør Oslo-byråd Anniken Hauglie (H).

Hauglie kunne ønske regjeringen tok ansvar for diplomatiet på vegne av barn utsatt for menneskehandel. Det hevder hun den ikke gjør.

- Hver gang vi spør departementet om bistand, får vi til svar at dette er et lokal ansvar, sier Hauglie til Dagbladet.

- For deres sikkerhet I fjor kom det en lovendring som gjorde det mulig å tvangsplassere barn utsatt for menneskehandel for en kortere periode. Intensjonen er å plassere barna vekk fra kriminelle nettverk. I mange slike tilfeller ender barna etter hvert med å bli sendt tilbake til sine respektive hjemland.

- Og det må skje i trygge rammer. Derfor må vi ha klare avtaler med de land de sendes til, slik at vi vet deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Vi må vite at de er trygge, får et sted å bo og skolegang, sier byråden for helse og sosiale tjenester.

Kommunediplomater Problemet er ifølge byråden at det ikke finnes en eneste bilateral avtale mellom Norge og andre land.

- Konsekvensen er at kommunen i hvert enkelt tilfelle må starte fra bunnen av for å få til avtaler i andre land. Det er altså 431 norske kommuner som skal forhandle over hele verden. Det kan det ikke være mange kommuner som har ressurser eller kompetanse til, sier hun.

Oslo har inngått avtaler på eget initiativ i en rekke land.

- Vi er en kommune som forhandler med andre land om avtaler. Overfor andre land virker dette useriøst, sier Hauglie.

- Jeg kunne fortstått det om det var slik at dette var nytt for departementet og noe man ikke har tenkt på tidligere. Men nå har vi gang på gang forsøkt å få gehør, uten å lykkes. Vi får fortsatt til svar at dette er et lokalt ansvar, legger hun til.

Ikke prioritert Dagbladet var torsdag i kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Ifølge kommunikasjonsavdelingen kunne ikke departementet prioritere å svare på kritikken.

- For Oslo er virkeligheten at man må inngå egne - ofte muntlige - avtaler på siden av lovverket om enkeltbarn med de respektive landene. Det finnes ingen avtaler som regulerer dette i dag. Vi mener bilaterale avtaler av denne type må inngås mellom stater og ikke mellom enkeltkommuner og enkeltstater. Dette er utenrikspolitikk, ikke kommunepolitikk. Dette er BLD utrolig nok uenig i, og begrunner dette med at barnevern er en kommunal oppgave, sier oppvekstleder Børge Njå i Oslo kommune.

Kan «miste» barna I tilfeller hvor det ikke landes noen avtale innen fristen på seks måneder, frykter oppvekstlederen for barnas videre skjebne. Akkurat nå har Oslo hånd om fem barn fra tre land, fra to kontinenter.

UNDRING: Byrådsleder:Anniken Hauglie (H) i Oslo lurer på hvorfor samtlige norske kommuner må forhandle avtaler som sikrer barn trygghet i utlandet - uten hjelp fra nasjonale myndigheter. Foto: Privat
UNDRING: Byrådsleder:Anniken Hauglie (H) i Oslo lurer på hvorfor samtlige norske kommuner må forhandle avtaler som sikrer barn trygghet i utlandet - uten hjelp fra nasjonale myndigheter. Foto: Privat Vis mer

- I verste fall «mister» vi barna tilbake til kriminelle bakmenn, sier lederen i oppvekstseksjonen i bydel St. Hanshaugen.

Leting i Mongolia - Det sier seg selv at det dukker opp saker som er for vanskelige for en kommune å løse. Vi hadde for eksempel en sak med et barn tilhørende i Mongolia. Hvor begynner man for å få kontakt med de rette instanser da? Hvilke kommuner er i stand til å løse slike saker innen fristen, spør byrådssekretær Morten Bakke.

Ifølge Bakke etterlyser både rumenske og litauiske myndigheter en avtale med norske myndigheter.

- I Romania uttrykte de undring over at vi kom fra en kommune og ikke tok kontakt statlig for å inngå en slik avtale. De har slike avtaler med flere europeiske land, sier Njå.