IAEA får Nobels fredspris

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og dets generalsekretær Mohamed ElBaradei får verdens mest prestisjefulle fredspris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no:) Klokka elleve i formiddag ble det klart at årets fredspris deles mellom Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og byråets generaldirektør Mohamed ElBaradei.

Nobelkomiteen gir prisen til IAEA og ElBaradei for deres arbeid for å hindre at kjernefysisk energi blir benyttet til militære formål, skriver komiteen i sin begrunnelse.


Økende atomtrussel

IAEA ble opprettet i 1957 for å jobbe for fredelig utnyttelse av kjernefysisk energi, og for å kontrollere at slik energi ikke utnyttes for våpenformål.

Atomenergibyrået har de siste åra vakt både anerkjennelse og harme for sitt arbeid i forkant av Irak-krigen og med atommaktene Iran og Nord-Korea.

- Dette er overhode ikke et spark på leggen til noe land, understreket komitens leder Ole Danbolt Mjøs etter kunngjøringen.

Komiteen trekker fram at spredningen av kjernefysiske våpen utgjør en økende trussel, og at denne trusselen må håndteres gjennom et så internasjonalt samarbeid som mulig.

- Et godt og riktig valg, sier påtroppende statsminister Jens Stoltenberg i en kommentar til NRK fra regjeringsforhandlingene på Soria Moria.

VINNEREN: Mohamed ElBaradei og atomenergibyrået han leder er årets fredsprisvinnere. Foto: SCANPIX
VINNEREN: Mohamed ElBaradei og atomenergibyrået han leder er årets fredsprisvinnere. Foto: SCANPIX Vis mer

- Først og fremst er denne prisen et kraftig signal på at nå må alle verdens land legge seg i selen og ta dette på alvor, sier Kristin Halvorsen (SV).

Engasjert jurist

Mohamed ElBaradei ble født i Kairo i 1942. Han valgte seinere jussen som fagfelt, og ble uteksaminert fra universitetet i Kairo i 1962 med en bachelorgrad. Senere fikk han en doktorgrad i internasjonal rett fra New York University of Law.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Karrieren hans begynte i det egyptiske diplomatiet, før han ble involvert i FN-arbeid. Gjennom sitt virke har ElBaradei derfor god kjennskap til arbeidsprosessene i internasjonale organisasjoner.

ElBaradei har ledet IAEA siden første desember 1997, men han har hatt en rekke sentrale posisjoner i byrået, blant annet som juridisk rådgiver, helt siden 1984.

Forhåndsfavoritter

Det var rekordmange 199 kandidater til Nobels fredspris. Blant dem plukket Nobelkomiteen ut 33 kandidater, som de fikk undersøkt nærmere.

Da fjorårets fredspris gikk til den kenyanske miljøaktivisten Wangari Mathai var det mange som mente prisen burde gått til noen som jobbet med problemer mer direkte knyttet til fred- og konfliktarbeid.

Derfor var det i år store forventninger til at komiteen ville utpeke en vinner som har arbeidet med atomvåpenproblematikken. Blant de heteste forhåndsfavorittene var nettopp IAEA og ElBaradei.

Fokus på atomvåpenbruk

Et annet stalltips var tospannet Richard Lugar og Sam Nunn - to amerikanske senatorer som har arbeidet for en kontrollert nedbygging av det radioaktive materialet i Russland. Lugar og Nunn har i flere år ligget på tippetoppen i Nobel-sammenheng.

En annen forhåndsfavoritt var den japanske organisasjonen «ion hind quo», stiftet av ofrene etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki.

- Dette viser at Nobelkomiteen ønsker å skape oppmerksomhet rundt de menneskelige konsekvensene av atomvåpenbruk, sa Svein Melby forsker ved Institutt for Forsvarsstudier (IFF) til Dagbladet.no tidligere i dag.

Kritisk

Direktør Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO) hadde på forhånd liten tro på IAEAs kandidatur.

- Prisen skal gå til noen som har utrettet noe vesentlig i løpet av det siste året. Det har ikke IAEA gjort. Riktig nok gjorde de en formidabel jobb i forkant av Irak-krigen, men det er lenge siden nå.

- Når det gjelder IAEAs innsats i forhold til Iran og Nord-Korea har ikke den ført til noe gjennombrudd. I forhold til Iran har de bare fungert som et forum, mens i Nord-Korea har de ikke en gang hatt muligheten til å gjøre noe, siden inspektørene ble kastet ut av landet.

Derimot hadde Tønnesson tippet den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu på sin topp tre liste. Vanunu som satt 18 år i fengsel for å ha lekket informasjon om Israels atomvåpenprogram, ble satt fri i 2004. 

Tønnesson var også av de som håpet på U2-vokalist Bono som fredsprisvinner

- Jeg tror at ved å la Bono ta del i fredsprisen, så anerkjenner Nobelkomiteen hvilken mobiliserende kraft populærmusikken ha. Dessuten kan Bono bidra til å gjøre fredsprisen enda mer kjent ute i verden.

• Nobels fredspris

• Alle tidligere fredsprisvinnere

•  Fakta og historikk om fredsprisen