Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ibsen og Xbox

Den internasjonale konsumkulturen har monsterkrefter, klassikere i seg selv er neppe et bolverk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  DET SKAL EN god lærer til for å gjøre Petter Dass relevant og spennende for en 15-åring fra Romsås, sier forfatteren Trude Marstein. Det er ikke vanskelig å bifalle det. Alle kan vi se for oss 15-åringen på rommet sitt. Hendene vokst inn i kontrollen på Xboxen eller PlayStation. Med Grand Theft Auto, San Andreas i spilleren går det unna, biler eksploderer, narkolangere drepes, bomber faller, familier er på flukt og blodet spruter i gjengoppgjørene. Unektelig noe annet enn en rolig stund under leselampa med «Nordlands Trompet».

SVARET PÅ HVORDAN moderne ungdomsliv kan forenes med interesse for norsk litteratur, identitet og kulturarv er ikke enkelt. Filosofen Nina Karin Monsen sier i dagens avis at virkningen av alt maset om kjedelige klassikere også vil få ungdom til å oppleve dem som kjedelige. Filosofen Monsen avslutter i dag Dagbladets serie om litterær kanon i skolen. Utgangspunktet var forslaget til ny læreplan, hvor pålegget om å gi elevene et innblikk i klassikere som for eksempel Knut Hamsun, Cora Sandel, Sigrid Undset, Olav Duun og Henrik Ibsen foreslås sløyfet. Det er altså ikke snakk om å stryke en mastodont av en tvangsparagraf som innebærer tvungen lesning av hyllemeter med blytunge bøker.

DET MÅ VEL kunne gå an å beholde oppfordringen om et «innblikk» i klassikere uten å vaksinere elever mot litteratur for resten av livet. Det kan ikke være helt umulig å finne noe lesbart i den litterære kanon, kanskje et utvalg av portalbøker som kan lede elever ut i fristelse til lesing. Norskfaget må kunne omfatte både Lars Ramslie og Sigrid Undset. Jeg hadde noen grusomme skolemåneder med Garborgs «Bondestudentar», men ukene med «Is-slottet» av Vesaas gikk som en vind.

ASLAK SIRA Myhre har trolig rett i at noen av de klassiske norske forfatterne er mer betydningsfulle for kulturhistorien enn som litterære skikkelser. Nasjonsbyggere som Bjørnson og Wergeland kan vektlegges mer som sådan enn som litteratur. En annen nasjonsbygger, Henrik Ibsen, må skolen kunne gi et «innblikk» i, uten at man tvinger elever til å lese skuespill. Det er det bare skuespillere som trenger å gjøre. «Vildanden» bør oppleves, luktes og føles på scenen dersom elevene skal få noen idé om hva livsløgn betyr.

DE NORSKE klassikerne i skolen bør ikke ut, men de kan få en annen form og en annen plassering. Uansett blir de bare et ørlite mottrekk til den internasjonale konsumkulturen som velter innover oss. En kulturell påvirkning som ifølge forfatteren Erik Fosnes Hansen har vist seg å utløse krefter vi ikke ante om for tjue år siden. Ibsen kan ikke hamle opp med Xbox på gutterommene, men hans bidrag til bakgrunn og identitet er fortsatt like viktig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media