Ibsen-sommer

Ibsen er populær som aldri før i Frankrike. To oppsetninger vekker spesiell oppsikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Henrik Ibsen blir, som på alle scener i verden, spilt med jevne mellomrom i Frankrike. Men denne sommeren har den norske dramatikeren fått en spesiell hedersplass på den store teaterfestivalen i Avignon, med to oppsetninger. «Et dukkehjem» er satt i scene av tyske Thomas Ostermeier, med sin tropp fra Schaubühne Teater, og «Peer Gynt» er i franske Patrick Pineaus regi. Begge forestillingene har fått stor oppmerksomhet i mediene, som mener de på mange måter har fornyet Ibsen.

OSTERMEIER

har forflyttet handlingen i «Et dukkehjem» til dagens Berlin. Nora og Helmer bor i et moderne loft, med et stort akvarium i midten. Helmer går stadig rundt og fikler med sin trådløse mobiltelefon, men Nora venter ikke på det berømte brevet på e-mail. Doktor Ranks sykdom antydes som aids. Stuepiken er blitt en moderne au pair. Hele dekoren snurrer rundt på sin akse, noe som er typisk for Avignonfestivalen i år. Det som interesserer Ostermeier er alle dramaets forskjellige sider og konsekvenser, mer enn selve den dramatiske handlingen. Han er en mester i å belyse alt som er skjult. Underforstått: Stemningen blir ikke mer og mer dramatisk, Ostermeier slipper bombe etter bombe. ifølge avisa Libération har han lykkes i å vise en ekteskapsthriller, en dynamitt som skriker av sannhet. Nora, nesten en Barbie-dokke, stenges mer og mer inne og må til slutt eksplodere for å rive seg løs. Ostermeier lar henne like godt ta livet av Helmer, som etter mange dødsrykninger faller halvveis opp i akvariet. Nora må gjennom denne akten for å bryte de forferdelige båndene som holder henne.

DA ER PEER GYNT

rene eventyret i sammenlikning. Der er det nesten ingen dekor, så skikkelsene står tydeligere og tydeligere fram. Franske medier beundrer Pineau som har våget seg på et stykke som spilt i sin helhet varer nesten sju timer og er fullt av figurer. François Regnault får stor berømmelse for sin oversettelse, selv om han ikke har klart å gjenskape Ibsens gjennomførte vers på fransk. Riktignok blir mor Åses Peer av og til oppfattet som père (far), men da bare smiler publikum. Det er første gang «Peer Gynt» spilles i Avignon, og det er som skapt for Æresgården. Pineau går løs på «Peer Gynt» som en skuespiller, uten de største estetiske og dramatiske utfordringene. Hans hovedmål var å vise hvilken glede man har av å spille stykket og si teksten. Resultatet er et enkelt teater, satt opp med to hender, men med en smittende spilleglede.

DET VAR PÅ TIDE

at Ibsen fikk sin fortjente plass i Avignon, en av verdens mest berømte teaterfestivaler. Og det var bra at begge oppsetningene hadde tørket litt støv av vårt nasjonale monument, så franskmennene kunne oppdage hvor moderne han er. Roman Polanski overbeviste ikke med sin regi av «Hedda Gabler» i vinter. Desto bedre at en tysk og en fransk regissør fant ånden til sine versjoner.