Ibsens år

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ibsenåret åpnes offisielt i kveld, med festforestilling i Oslo Rådhus. Mange Ibsentolkere og -kjennere fra inn- og utland vil være tilstede. Men allerede torsdag ble storverket Henrik Ibsens skrifter presentert. Det består av til sammen 31 bind med originaltekster og kommentarer, og har potensiale til å heve Ibsenforskningen. Alt Henrik Ibsen etterlot seg av trykte og utrykte skrifter, skal nå publiseres, med kommentarer og ordforklaringer. For en kulturnasjon er det viktig å ha en autoritativ og tekstkritisk utgave av vår fremste dikters verker tilgjengelig. Professor Toril Moi hevdet under presentasjonen at hennes egen bok om Ibsen hadde vært ferdig et år tidligere, dersom hun hadde hatt tilgang til dette materialet.

Ibsens tekst vil forhåpentligvis prege hele Ibsenåret. Som teater er Ibsenstykkene konstant i forandring, mens grunnteksten er arven vi har. Ibsen omtales gjerne som universell, men han skrev i utgangspunktet om norske mennesker i norske landskap. Mer enn noen annen dikter har han formet vår identitet. Dramatikken hans er gjennomsyret av tanker om likestilling og ytringsfrihet, verdier som fortsatt står sterkt hos oss. Neste skritt for Ibsenforskningen må være å bidra til nye og forbedrete oversettelser, i det minste til engelsk, slik at forskere over hele verden får et bedre tekstgrunnlag.

For de fleste av oss vil Ibsenåret gi muligheten til å oppleve Ibsen som levende forestillinger. Alle større norske teatre har Ibsen på spilleplanen i år, og mange av oppsetningngene er oppsøkende. NRK skal i tillegg vise en serie novellefilmer inspirert av Ibsens stykker. Og første bind i en ny biografi kommer i mars. Kanskje vil den utfordre bildet vi har av vår store dikter. Henrik Ibsen var en kontrastfylt mann. Han var samfunnsrefser, men også uvanlig glad i ordener og offentlig hyllest. Det siste blir det nok mye av i løpet av året. La oss håpe det også blir kunst som biter og utfordrer konvensjonene våre - kanskje særlig i forhold til Ibsen selv.