Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ibsens arv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Debatten omkring Nobels Fredssenter har satt fokus på økonomistyringen i store kulturprosjekter. Uansett hvor godt formålet er, kreves det styring av offentlige midler. I går ble det kjent at Universitetets og Aschehoug forlags store prestisjeprosjekt, Henrik Ibsens skrifter, går en uviss framtid i møte. Bokverket omfatter 31 bind med Ibsens originaltekster og kommentarer. Bare fire er foreløpig utkommet. Prosjektet har budsjettert med 11 millioner fra Kulturdepartementet neste år. På kulturbudsjettet er det bare bare avsatt tre millioner. Et viktig arbeid mangler dermed midler til å bli fullført. Det underlige er at en slik situasjon kan oppstå mellom profesjonelle kulturaktører. To ganger tidligere har Ibsen-prosjektet søkt midler fra departementet, to ganger har de fått avslag. Likevel har kostnadsrammen økt, uten at alternativ finansiering er kommet til. Nå må det ryddes opp. En ny tidsplan må legges. Både for forskere og publikum er det viktig at løpet fullføres, slik at det står noe håndfast igjen etter Ibsen-året.