Sex-arbeidernes skjulte verden

- ID-svindlede skal ha innsyn

Teleselskapene beskytter ID-svindlere ved å nekte dem som er svindlet, innsyn. De trekker taushetsplikten for langt, mener jus-eksperter.

GLADNYHET : - Jeg mener det er god juridisk ryggdekning for at de som er svindlet, skal kunne få innsyn i personopplysninger, sier Anthisha Ranshon, nyutdannet jurist i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
GLADNYHET : - Jeg mener det er god juridisk ryggdekning for at de som er svindlet, skal kunne få innsyn i personopplysninger, sier Anthisha Ranshon, nyutdannet jurist i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Gransker
Sex-arbeidernes skjulte verden

- Dagens praksis ivaretar ikke svindelofres personvern. Jeg mener det er god juridisk ryggdekning for at de som er utsatt for ID-tyveri, skal kunne få innsyn i personopplysninger om telefonabonnementer som er opprettet i deres navn, sier Anthisha Ranshon.

Folk som er utsatt for ID-tyveri kan ofte føle seg ofte helt rettsløse. En av årsakene er personvern-lovgivingen, som ser ut til å beskytte ID-tyven på bekostning av dem som har fått frastjålet ID-en sin.

Det gjelder blant annet når noen har opprettet et forhåndsbetalt telefonabonnement i ditt navn, slik Dagbladet har omtalt knyttet til telefonnumre i sex-annonser.

Når folk blir klar over misbruket, ringer de ofte sporenstreks til teleselskapet og får stengt nummeret. Men noe innsyn i abonnementet får de ikke, til tross for at de står overfor svindlere som har stjålet ID-en deres.

Ranshon viser til en presisering av regelverket som kom fra Det europeiske personvernrådet (EDPB) i 2022, som nettopp åpner for innsyn.

Hun er nyutdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har under studiet spesialisert seg i spørsmål innen personvern.

Anthisha Ranshon la fram sine synspunkter på et seminar på Institutt for privatrett like før jul. Hun mener spørsmålet om innsyn ved ID-tyveri må prøves på nytt i Datatilsynet, og i klageorganet Personvernnemnda.

Juridisk støtte

Professor Marte Eidsand Kjørven på Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, gir full støtte til synspunktet om at praksisen ikke ivaretar svindelofres personvern og at dagens praksis bør vurderes på nytt.

Hun viser til at ved tilfeller av ID-tyveri har personopplysninger tilknytning både til svindleren som opptrer med en annens identitet, og innehaveren av identiteten.

FULL STØTTE: Også jussprofessor Marte Eidsand Kjørven ved Universitetet i Oslo mener at ofre for ID-tyveri bør ha innsynsrett. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FULL STØTTE: Også jussprofessor Marte Eidsand Kjørven ved Universitetet i Oslo mener at ofre for ID-tyveri bør ha innsynsrett. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- I Norge har Datatilsynet og Personvernnemnda tolket reglene om personvern slik at et offer for ID-tyveri ikke har rett til innsyn i opplysninger som er produsert av den som er begått ID-tyveriet. Tolkningen som har blitt praktisert i Norge hittil, har bidratt til å beskytte personvernet til den kriminelle, men har ikke ivaretatt ofre for ID-tyveri på en hensiktsmessig måte, sier hun.

Nå mener hun dette må vurderes på nytt i lys av den forholdsvis ferske presiseringen fra det europeiske rådet.

Det er Datatilsynet man må klage til når man ikke får innsyn i et slikt tilfelle, og ankeinstansen er den nasjonale Personvernnemnda.

Ifølge Kjørven har teleselskapene holdt seg til en avgjørelse i Personvernnemnda fra 2019. Her opprettholdt Personvernnemnda et avslag fra Datatilsynet om innsyn i et tele-abonnement etter et ID-tyveri.

- Det europeiske personvernrådet legger nå til grunn at personer utsatt for ID-tyveri har rett til innsyn i opplysninger produsert av ID-tyven fordi de er koplet til offerets identitet, fastslår Kjørven.

Trenger ny sak

Hun understreker at dette ikke er en kritikk mot teleselskapene. Kjørven mener det er naturlig at teleselskapene følger opp avgjørelser fra Datatilsynet og Personvernnemnda,

- Men i lys av den europeiske personvernrådets retningslinjer bør spørsmålet nå vurderes på nytt, sier hun.

Å få innsyn i telefonloggene er ikke prøvd ut etter at presiseringen kom i 2022.

Presiseringen fra det europeiske personvernrådet er en god nyhet til folk som har fått frastjålet ID-en og det er opprettet mobilabonnementer i deres navn - uten deres vitende.

- Følger Europa

På spørsmål om Datatilsynet nå må legge om praksisen, og gi innsyn, velger Datatilsynet å svare slik:

- Det stemmer at EDPB-retningslinjene har med et eksempel der man har innsynsrett i hva en svindler har gjort. Grunnen er at hvis du blir svindlet, vil svindlerens handlinger ofte feilaktig knyttes til deg. EDPB sier at man har rett til å se informasjonen som er knyttet til en selv, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Saken fra 2019, som har blitt retningsgivende, omhandler følgende: En kvinne hadde fått frastjålet sin ID og det var opprettet et mobilabonnement i hennes navn. Da hun ble klar over dette, tok hun kontakt med teleselskapet og fikk sperret abonnementet.

Saken hennes var henlagt hos politiet. Innsyn i opplysninger knyttet til abonnementet - som datatrafikk, samtalelogg, og sms-er - var derfor hennes eneste mulighet til å finne ut av hva ID-svindleren drev med. Hun ble nektet innsynet - først i teleselskapet, siden i Datatilsynet og Personvernnemnda.

Dagbladet kjenner til flere eksempler på at slikt innsyn er avslått i teleselskapene.

- Når vi behandler saker, bruker vi EDPBs retningslinjer veldig aktivt.

Vi er forpliktet til å håndheve personvernreglene likt i hele Europa. I saker som gjelder innsyn, vil vi derfor legge vekt på hva EDPB mener, fastslår Judin.

Endrer kurs?

Tobias Judin i Datatilsynet viser til at Personvernnemnda, som er klageinstans for Datatilsynet, har siste ord i saken i Norge.

- Vi vet ikke om Personvernnemnda kommer til å justere kurs i lys av EDPBs retningslinjer hvis det kommer opp en liknende sak. Det kan bare Personvernnemnda selv svare på, sier han.

Personvernnemndas leder, sorenskriver Mari Bø Haugstad, svarer ikke på det:

- Vi behandler de enkeltsakene som blir klaget inn til oss etter at Datatilsynet har truffet sitt vedtak. Jeg kan derfor ikke uttale med om hva nemnda mener om EDPB nr 1/2022, sier Bø Haugstad.

Misbrukt i sex-annonser

Dagbladet har intervjuet tre menn i henholdvis Skien, Kristiansand og i nærheten av Ski, som har fått misbrukt sin ID. Det er opprettet mobilnumre i deres navn til bruk i sex-annonser.

I samarbeid med Dagbladet har de tre skaffet seg - og Dagbladet - innsyn i samtaleloggene. Det har de gjort ved å skaffe seg et erstatnings-sim-kort, og tatt kontroll over abonnementene, før de har avsluttet dem.

Dagbladet har kontaktet to teleselskapet med spørsmål om de vil kommentere denne saken. Ingen av dem har svart på henvendelsen.

Artikkelserien er støttet av Fritt Ord og Dagbladets Stiftelse.

.

Tips oss!

Har du tips eller opplysninger om denne saken? Ta kontakt på sms, whatsapp, epost eller kryptert tips.

.

.

Gransker
Sex-arbeidernes skjulte verden

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer