Identitetskrise gjorde ham til dobbeltmorder

OSLO/TROMSØ/SANDNESSJØEN (Dagbladet): Bak det tragiske dobbeltdrapet på Helgeland skjuler det seg en historie om en mann med store identitetsproblemer. For fire år siden fikk den drapssiktede 46-åringen vite at han var adoptert, men han ble avvist av sin biologiske mor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg vet ikke hvem jeg er, har den drapssiktede sagt flere ganger det siste året.

I går ettermiddag ble den 46 år gamle psykiatriske pasienten ført til Sandnessjøen og arresten på Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor. Med lua trukket ned over øynene og et skjerf foran ansiktet ble mannen ført i land av to politimenn. Uten å si et eneste ord til politimennene lot 46-åringen seg føre inn i «svartemarja», før han ble kjørt direkte til arresten i Sandnessjøen.

«Ikke min sønn»

Beskjeden «Du er ikke min sønn» kan være hard å takle for de fleste. For 46-åringen snudde de fem ordene fra hans biologiske mor i begynnelsen av 1994 opp ned på hele tilværelsen.
- Men det gikk forholdsvis greit i begynnelsen. Det var for et år siden problemene virkelig startet, sier en av bestekameratene til Dagbladet.

Under et kursopphold i Trondheim i starten av januar 1997 ble han plutselig svært deprimert.

- Han hadde kontakt med Nordland psykatriske sykehus (NPS) i en måneds tid, og sykehuset forsto til slutt at han hadde behov for hjelp. Men etter min mening var ikke hjelpen tilstrekkelig, sier kameraten.

Aldri i trøbbel

Den siktede ble født i Oslo i 1951. Kort tid etter ble han adoptert av en kvinne på Austbø i Alstahaug kommune i Nordland. Han vokste opp i fredelige omgivelser på den naturskjønne øya på Helgelandskysten.

- Han var snill. Han var aldri i trøbbel med noen. Han var en kjernekar. Blid, omgjengelig, veltrent og en aktiv friluftsmann. Jeg kan ikke fatte det som har skjedd, sier en annen av kameratene til Dagbladet.

Ifølge venner og bekjente flyttet 46-åringen til en annen kommune på Helgeland da han var i begynnelsen av 20-årene. Han giftet seg, og fikk et barn for 13 år siden. Men bare få år seinere ble han skilt.

For litt over fire år siden fikk han vite at kvinnen som hadde oppdratt ham, ikke var hans biologiske mor.

- Jeg oppfordret ham til å ta kontakt med sin biologiske mor, og det gjorde han. Men avvisningen, «Du er ikke min sønn», var vanskelig å takle, sier kameraten.

46-åringens biologiske mor bor i dag i Oslo.

Etter det Dagbladet får opplyst, har den drapssiktede prøvd å ta sitt eget liv en eller to ganger. En gang skal han ha blitt hentet av politiet etter oppfordring fra sin nye samboer.

Fikk permisjon

Det var i løpet av denne perioden at 46-åringen for første gang kom i kontakt med det psykiske helsevernet. Ifølge avdelingsoverlege Olav Andresen ved NPS ble han da innlagt i en tomånedersperiode før han ble utskrevet. I desember i fjor ble han igjen innlagt til observasjon, og han ble frivillig værende ved institusjonen til han fikk permisjon for å dra til Austbø. Mannen var da i en utskrivingsfase.

- Under mesteparten av perioden var han selv interessert i behandling, sier avdelingsoverlege Olav Andresen ved NPS.

De siste årene har 46-åringen bodd på et lite tettsted utenfor Bodø. Han hadde ingen rusproblemer, og har aldri vært straffet. Etter det Dagbladet erfarer, jobbet siktede først som landbruksvikar, før han ble ansatt som servicemontør i firmaet Alfa Laval Agri Scandinavia AS. Firmaet har hovedkontor på Ski.

Friluftsmann

- Vi har aldri hatt noen problemer med mannen. Han har jobbet hos oss i ti år. Og jeg kan bekrefte at han har vært sykemeldt siden januar 1997, opplyser daglig leder Thorvald Opsahl til Dagbladet.

46-åringen var meget glad i friluftsliv, og brukte barndomshjemmet på Austbø som feriehus etter at han flyttet fra stedet.

Da han fikk permisjon fra Salten psykatriske senter ved Nordland psykiatriske sykehus for å dra til hjemplassen på Austbø, var det ingenting som tydet på at han var i en alvorlig krise.

- Vi hadde ingen indikasjoner på det. Dette kommer som et sjokk på oss, sier avdelingsoverlege Olav Andresen til Dagbladet.

Det er på det rene at hans depresjon gikk over til noe langt verre før skuddene falt. Men ingen ville i går gi noen fullgod diagnose.

46-åringen fikk i helga besøk av to barndomsvenner.

Den ene sier til Dagbladet:

- Han spurte meg om å få låne våpen, men jeg har ikke noe slikt. Uansett ville jeg aldri lånt ut våpen. Han var ved friskt mot i helga. Det var ingen tegn på at noe alvorlig ville skje.

Viste bedring

Avdelingsoverlege Olav Andresen vil foreløpig ikke uttale seg om sykehuset kan klandres, på grunn av at de ikke visste hvor alvorlig tilstanden var for pasienten.

Andresen sier at 46-åringen viste bedring og var i god psykisk form da han dro på permisjon 3. mars.

- Alle som hadde møtt ham og snakket med ham oppfattet ham som normal, sier Andresen.

- Det er viktig å presisere at inntil tirsdag var ikke mannen tungt sinnslidende eller alvorlig psykotisk. Han var innlagt for en depresjon, sier Andresen.
- Drapsmannen kan umulig ha vært på «bedringens vei», slik ledelsen ved Nordland psykiatriske sykehus (NPS) hevder, mener psykolog John Sandstrøm.

Overlatt alene

Sandstrøm mener mannens sykdom må ha utviklet seg over tid. Han har vært fengselspsykolog i 20 år, og har hatt nær kontakt med et utall norske drapsmenn. Nå er Sandstrøm spesialist i klinisk psykologi.

Sandstrøm stiller spørsmål ved om det var riktig å la mannen dra alene på permisjon til barndomsstedet.

Nå skal Nordland psykiatriske sykehus gå gjennom hele mannens livshistorie for om mulig å klarlegge bakgrunnen for drapene.

- Vi må finne ut om det er noe vi burde ha gjort annerledes, sier Andresen.

<B>FØRES I LAND: Her blir den 46 år gamle psykiatriske pasienten ført i land i Sandnessjøen. I dag blir han varetektsfengslet, siktet for forsettelig dra på to politimenn.