Ideologi på billigsalg?

Ifølge den nyslåtte partileder Fridtjof Frank Gundersen har han kjøpt Det Liberale Folkepartiet på billigsalg, for en kaffekopp. Dermed kan landets for tiden mest intolerante politikere smykke seg med en hedersbetegnelse som ideologisk og historisk står for det stikk motsatte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I NRKs «Redaksjon 21» bedyret Dag Danielsen at han alltid har vært liberal - for åpenhet og toleranse, mens programmet tonet ut med at partiet skulle være for dem som klarest vil motarbeide «fremmedkulturell» innvandring.

Slik kan politiske merkelapper gjøres meningsløse og historieløse. Omtrent som da ekstremisten Sjirinovskij dannet «Liberaldemokratene» i Russland.

Venstre hilser velkommen den mulighet partitjuveriet gir til en debatt om den liberale tradisjon i norsk og internasjonal politikk. Vi er lite glade for at innvandringsfiendtlige økonomiske liberalister på ytre høyre fløy smykker seg med et ideologisk begrep som historisk og ideologisk tilhører det sosialliberale sentrum.

Frihet for alle

Den opprinnelige liberalismen var en frigjøringsidé fra middelalderens vilkårlighet og diktatur. Derfor rettet den seg mot makthaverne, staten og skattleggingen. Ettersom samfunnene ble modernisert og industrialisert, viste denne anti-stat-liberalismen seg helt utilstrekkelig for å sikre enkeltmenneskenes frihet og framgang. Derfor ble liberalismen fornyet og ble på 1800-tallet en radikal, samfunnsomformende makt i kamp for demokrati og likeverd, mot konservative og høyre-liberalister, hvis frihetsbegrep var mer myntet på de få som hadde den fra før, enn på de mange som trengte mer frihet og rettferdighet.

Denne sosiale liberalismen var fundamentet for de liberale partiene som oppsto i mange europeiske land, også for det norske Venstre. Kombinasjonen av enkeltmenneskets frihet og sosial rettferdighet er fundamentet i den liberale politiske retningen, der staten brukes aktivt som redskap for å sikre frihet og likeverd. De liberale partiene havnet i sentrum ettersom sosialismen og kommunismen etablerte seg til venstre i det politiske landskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Værhaneparti

Den ytterliggående høyre-liberalismen, der staten ansees som en hovedfiende, har i norsk politikk overlevd som en sær retning i perifere deler av Høyre og i nå døde fora som Libertas og Farmand. Inntil Fremskrittspartiet oppsto som «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Partiet forsøkte å definere seg som et liberalistisk (altså ikke liberalt!) parti, og gjør det vel i noen grad fortsatt. De som imidlertid tok ideologien på alvor, skjønte fort at det ikke er mulig å være et intolerant og fremmedfiendtlig parti med basis i en idéretning som har enkeltmenneskets frihet som grunnlag. Så langt har de to retningene i liberalismen beholdt sitt felles utgangspunkt.

Liberalistene i Fremskrittspartiet ble skjøvet ut på Bolkesjø, og vi har siden sett et rendyrket populistisk værhaneparti med en mektig partieier på toppen.

Partikultur

Sånn sett kan en forstå at Gundersen og Danielsen har sett et liberalt lys, når de nå har frigjort seg fra Hagens «redselskabinett». Åpenhet, toleranse og fri debatt uten trusler om sanksjoner, er også grunnleggende liberale verdier. Men derfra til å stå for et helhetlig liberalt grunnsyn er det langt. Det er like meningsløst i det aktuelle tilfelle som at SV og dets forløper SF skulle kalle seg et liberalt parti, fordi de ble kastet ut av Haakon Lies leninistisk styrte Arbeiderparti, og adopterte en helt annen, og mer liberal, partikultur.

Det er jo åpenbart at de nyslåtte «liberalerne» ikke har valgt «Det Liberale Folkepartiet» utfra en ideologisk forståelse og bevissthet, men har fått navnet i gave av en person som må ha glemt hva partiet og idéretningen har stått for.

Mange mener at ideologiene er døde, og at man følgelig kan bruke gamle merkelapper på hva som helst. Slik er det ikke, og Venstre er beredt til å kjempe for den stolte, liberale tradisjonen. Fremmedfiendtlighet har ingenting med den å gjøre, tvert imot.

Et parti kan åpenbart kjøpes på billigsalg. En ideologi kan ikke, den må vises gjennom det man står for, ikke falske merkelapper.