Idolgladiator

Velkommen til vår tids romerske arena.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I KVELD SKAL vi endelig få vite om etermedia i tida framover skal bli fylt av den syngende sognedialekta eller den bløde sørlandstonen. Tone Damli Aaberge og Jorun Stiansen - de er som natt og dag - men noen fellestrekk har de. Og det er sannsynligvis disse trekkene som har ført dem helt til topps i idolkonkurransen.

NÅ SOM ALEJANDRO «Ali» Fuentes er skjøvet midlertidig ut av rampelyset (alle hører uansett lyden av framtid når han synger), gjenstår det å se hvem som sjarmerer seg helt opp i sofakroken til TV-seeren. Idol handler ikke bare om sangstemme og stjernepotensial, konkurransen dreier seg like mye om personlighet og identifikasjon.

ALI RØYK IKKE ut fordi han mangler personlighet, selvfølgelig har han det, men fordi han er for sjenert til å vise seg helt fram. Han har kanskje den beste stemmen, men hva hjelper det når han er så tilbakeholden. På direktespørsmål fra programlederne svarer han kanskje «tja», «nei», «vet ikke», ler litt og ser bort. På samme måte som veldig mange av de andre Idol-deltakerne, er han sikker når han synger, men normalt usikker i rampelyset. Han vet ikke hva han skal si. Og hvem av oss ville ikke blitt stumme med over en million TV-seere ringside.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN TV-SEERNE ER OPPDRATT i en realityverden der deltakerne viser alt og bedømmes deretter. Publikum identifiserer seg med sin utvalgte helts svakhet og styrke. Det handler om identifikasjon på den moderne romerske arena: Noen står igjen med laurbærkransen mens de andre kastes til løvene. Og ulikt fotballen, der vi må vente til slutten av hver sesong på utfallet, får vi hver eneste fredag servert den endelige ugjenkallelige dommen som ikke kan omgjøres. I løpet av halvannen time får seeren helt gratis servert et menneskelig drama, som andre bruker et helt liv på å gjennomleve. Omkostningene for seeren er minimal, ingenting står på spill, bortsett fra en kortvarig glede eller sorg. Slik har realitydeltakerne blitt vår tids gladiatorer. Men der innsats og belønning vanligvis står i himmelropende motsetningsforhold for deltakerne, er prestasjonene i Idol en gladiator verdig.

DERFOR ER DET ikke så veldig overraskende at vi står igjen med Tone og Jorun. De kan synge og de tør å vise seg fram. Da Tone fikk spørsmål om Sogndals supportersang fra programlederne i sofaen, tok hun like godt hele sangen a cappella på direkten. Jorun fra Vennesla snakker ikke bare som en bryggesjauer, hun har den trygge selvtilliten til en arbeidskar. Hun takker orkesteret etter endt oppvisning, vender seg mot publikumsarenaen og bukker, samtidig som ingen journalist synes å kunne målbinde henne. Slike jenter vil seerne selvsagt ha mer av. Men i kveld må en av dem til løvene.