HVA SKJEDDE MED Jorun Stiansen? Jeg mener den Stiansen som dukket opp i hettegenser og snakket som en bryggesjauer. Nå sitter hun på en stol i et pinetrangt skjørt og får håret krøllet av en stylist. Borte er de behagelige saggeklærne og joggeskoene. På plass med tettsittende silketøy og høye hæler. Nå er du som de andre, Stiansen. Stemmen din er like god, men stilen din har blitt idolifisert.

IDOL ER IKKE bare en scene for sangferdigheter, det er også en scene – eller en catwalk – der man blir skapt og omskapt. Programmet er et «bli ny»-konsept i storformat. I stedet for en dag på byen med sminkekurs og nye klær fra ukebladet KK, får man en hel sesong med rettetang, lipgloss og stylingskonsulent – betalt av TV2.

DET ER INGEN grunn til å være generelt imot «bli ny»-prosesser. Alle mennesker må få lov til å skape seg sitt eget image. Men konseptet blir mer problematisk når det dreier seg om ungdom. Ingen er mer usikre på sin egen stil enn unge mennesker. Dermed er de også så formbare. Mye indre usikkerhet og tvil forsøkes rettet opp med de riktige ytre signalene. Gjennom symbolikk i klær og stil forsøker ungdommen å si noe om hvem de er eller hvem de vil være. Er du gatesmart, punk eller streiting? Og funker det for omgivelsene? Ingen er mer sårbare for kritiske tilbakemeldinger enn ungdommen. Slik er de også et lett bytte for moteindustrien. Studier viser at det ofte er helt enkle merkevarer som definerer de som er «ute eller inne». Likevel – noen unge forsøker å bryte mønsteret. Klær kan også være protest, et varsel om tidlig motstand. Derfor er det så viktig at ungdommen får utforske scenen alene. Slik skapes et noenlunde konsistent selv i overgangen til ung voksenfasen.