Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Idrettens ansvar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • To store nordiske idrettsnavn er kommet i søkelyset, ikke for idrettsprestasjoner, men for bruk av ulovlige stimulerende midler: den norske spydkasteren Pål Arne Fagernes og den svenske sprinteren Ludmila Engqvist. Den første ble tatt for bruk av narkotika under en fest, den andre for bruk av dop etter et idrettsarrangement der hun ble kontrollert. Engqvist er en juksemaker, som det dessverre er blitt for mange av i moderne kommersiell idrett. Hun la grunnlaget for sin idrettskarriere i det gamle Sovjetunionen og utviklet holdninger til juks der. Men også som svensk utøver ble hun tiljublet for sine gullmedaljer. Nå fordømmes hun med rette. Men det er drøyt når hun nå i tillegg nærmest blir utstøtt som svensk statsborger.
  • Pål Arne Fagernes er ingen juksemaker. Han har åpenbare livsproblemer, kanskje er han et eksempel på en ung gutt som har funnet et feste for sitt liv nettopp innenfor idretten. Han er et utrolig idrettstalent som får resultater i verdensklasse. Det er i seg selv et vitnemål om at han ikke hemmes av sitt rusbruk. Han er selvsagt ikke noe godt eksempel eller forbilde for ungdom, men det er da heller ikke lenger poenget med toppidretten. Alle som har hatt befatning med den, vet at det bak idealene om sunnhet og edel kappestrid skjuler seg mange skjebner som slett ikke passer inn i idrettens ideelle selvbilde.
  • Pål Arne Fagernes skal ikke fordømmes for sin livsførsel. Han trenger hjelp og omsorg, også fra idretten. Hvis han har gjort seg skyldig i en straffbar handling, må han sone straffen. Men idretten har påtatt seg et ansvar når en ungdom dyrkes fram til verdenseliten. Vi skjønner selvsagt godt at idrettsledelsen skjelver i buksene når sponsorer og andre pengeinnsamlere truer med boikott fordi Fagernes ikke drikker bare melk. Men gode idrettsledere må fra tid til annen heve seg over businessen. Landets største folkebevegelse bør fortsette å ta Pål Arne Fagernes varmt og fast i hånda. Det kan hjelpe ham over problemene så han fortsatt kan glede oss med sine resultater.
Hele Norges coronakart