Idrettens moralske dilemma

Pål Arne Fagernes bør ikke få flere sjanser nå, sier eks-løperdronning Ingrid Kristiansen. Men er ikke nettopp en av idrettens grunnverdier å ta vare på sine egne, spesielt når en utøver ligger nede?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Pål Arne Fagernes har selv valgt å være åpen om sin bruk av narkotika, men det var vondt å se ham på TV. Avmagret og desperat etter skulderoperasjon, arrestasjon og overnatting på glattcelle. Et plaget menneske.

Nå er toppidrettens ledere samstemte om at han ikke fortjener flere sjanser som toppidrettsutøver på heltid. Landslagsplassen blir fylt av andre. Lønna uteblir og sponsorene holder seg langt unna.

Pål Arne Fagernes er ikke lenger spydkaster på heltid. Han er en rusmisbruker med psykiske problemer og han trenger behandling. Over lang tid. Men er idrettens ansvar borte når spydet står parkert i skapet?

Professor Paul Lerheim er en av Norges mest anerkjente idrettsleger. Han har jobbet med Fagernes siden han var i 15-årsalderen, også som en venn av familien:

- Idretten plikter å stille opp. Vi lever etter kristne verdier i dette landet og en av disse er at du skal ta vare på din neste. Vi skal aldri gi opp, men ta alt i beste mening. Det verste vi kan gjøre er å fordømme i store bokstaver. Selv skal jeg stille opp hvis Pål Arne ber om det, men jeg savner et system i idretten som tar vare på dem som blir satt utenfor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer