Idyllen over for lyntogene

Togkatastrofen i Tyskland kan bli et brutalt tilbakeslag for jernbaneselskaper i jakt på fartsrekorder og kortere reisetider. For første gang er moderne høyhastighetstog utsatt for en stor ulykke, og spørsmål om sikkerheten ved togtrafikk i ekstrem fart vil bli reist for fullt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helt siden Europas første høyhastighetstog ble satt i trafikk mellom Paris og Lyon i 1981 med en fart på 270 km/t, har sikkerheten vært på topp. Ingen mennesker har mistet livet eller blitt alvorlig såret langs hurtiglinjene, og høyhastighetstog har vist seg svært sikre. Den alvorlige ulykken i Tyskland kan endre dette bildet - selv om det påviselig er langt farligere å kjøre bil.

Det er stor fart, store penger, stor konkurranse og stor prestisje knyttet til jernbanens kamp for å erobre passasjerer fra flyselskapene over store deler av Europa og i land som Japan.

Miljøvennlighet og et rulleblad fritt for ulykker har vært blant jernbanens store konkurransefortrinn. Selv om det skulle vise seg at ulykken i Eschede skyldtes ekstremt uheldige forhold, vil den ikke minst psykologisk føre til tvil og skepsis som kan ramme hele bransjen.

Senker farten

Et første eksempel på dette kom allerede i dag, da jernbaneselskapet Deutsche Bahn besluttet å senke maksimalfarten til 160 km/t, før ulykkesårsaken var klarlagt. Dermed vil reisetiden øke og tilbudet i forhold til flyselskapene svekkes. Også Japan bebuder full gjennomgang av sikkerheten.

De tyske industrigigantene Siemens og Daimler-Benz er blant hovedinteressentene bak ekspresstogene ICE, som siden starten i 1991 har blitt en stor publikussuksess. Rundt 65.000 mennesker bruker disse togene hver dag, og ICE-togene skaffet Deutsche Bahn inntekter på mellom sju og åtte milliarder kroner i 1997, skriver avisa BerlinerZeitung.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardkontrakter

Siemens og et samarbeidsselskap mellom Daimler-Benz og ABB har kontrakt for bygging av nye høyhastighetstog for rundt 6 milliarder kroner, og selskapenes talsmenn sier etter ulykken at produksjonen av disse togene vil gå som planlagt.

Gjennomgangsmelodien i tysk presse i dag er at gårsdagens katastrofe trolig skyldtes et så ekstraordinært uheldig sammenfall av omstendigheter at normale sikkerhetstiltak ikke kunne avverget den.

Men kritiske røster stiller spørsmålstegn ved konstruksjonen av ICE-togene, sammenliknet med de franske TGV-togene. Disse kom 10 år tidligere på sporet enn de tyske og kjører fortere enn ICEs 200 km/t, og har ikke hatt en eneste ulykke av betydning.

Konstruksjonsfeil?

- En svakhet ved togkonstruksjonen kan ha vært avgjørende for at ulykken fikk et slikt omfang, skriver avisa Tageszeitung. Jernbanespesialisten Karlheinz Rösler i München forklarer at ICE er mindre stabilt konstruert enn franske TGV. Den franske konstruksjonen gir bedre mekanisk sammenheng mellom vognene, slik at det skal mer til før vogner velter eller skjærer til side ved en avsporing. Andre eksperter påpeker det samme.

Konstruksjonsforskjellen gjør ifølge ekspertisen at TGV-tog ved en avsporing ikke «brettes sammen» som en foldekniv slik andre tog gjør, fordi vognene er bedre knyttet sammen med hverandre.

Gjeldende fartsrekord med tog er satt av TGV, på svimlende 515 km/t. Det er inntil videre ikke aktuelt å søke slike hastigheter i vanlig togtrafikk, men eksperter mener at fart på opptil 360 km/t kan være realistisk i rutetrafikk. Det vil kreve enorme teknologiske investeringer av drifts- og sikkerhetshensyn - og ikke minst det siste vil etter tragedien i Tyskland bli gransket nøyere enn noensinne før farten eventuelt økes ytterligere.

(NTB)