Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Igjen en intensiv bombenatt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Beograd 24. mai: 61. bombedag. Igjen en intensiv bombenatt. I natt bombet NATO kraftverket Obrenovac med sprengbomber. Nå er to kraftverk ødelagt. Skadene kan ikke repareres innen overskuelig framtid. Ingen strøm. I mange byer heller ikke vann. General Short kan være fornøyd.

Jeg hadde planer om å sende min sønn ut av landet. Bombingen begynner å tære hardt på ham. Også på min datter. Den eneste noenlunde sikre veien ut av landet, var over Ungarn. Men det er kommet 12 NATO-fly til Ungarn, og det forventes åtte til i løpet av dagen. De skal bombe Vojvodina og må være nær for å komme flyalarmen i forkjøpet. NATO bomber veier og alt som rører seg på dem.

Nå tør jeg ikke sende noen.

På kanonene til Ludvig XIV sto det inngravert: «Kongens siste argument. Eller NATOs første.»

Kosovo bombes uavlatelig. Fengselet i Istok er blitt bombet seks ganger. Titalls innsatte drept og såret. Ifølge Jamie Shea er det et militært mål.

Men det finnes militære mål også utenfor Kosovo. For eksempel ble en søppelfylling i en by overstrødd med klasebomber. Og i en annen by sportshallen.

Kraftig regn og blå himmel om hverandre. Etter nesten to timers venting i tre forskjellige køer får jeg endelig tak i to små rugbrød. Både regjeringen og NATO burde ha lyttet litt mer til hva folk diskuterer i slike køer.

Spanske fly deltar i bombingen fra og med i går. Det virker som om enkelte land venter i kø for å få lov å kaste noen bomber før krigen er over.

Igjen spør noen om Norge har trukket sine fly. Nei, svarer jeg. Stortinget trekker ingen fly. Det utnevner bare medlemmer av komiteen for tildeling av Nobels fredspris.

Ifølge venner fra Europabevegelsen er det stort interesse i Vesten for oppdrag i forbindelse med gjenoppbyggingen av landet den dagen krigen er over. I en serbisk erindringsroman fra 1. verdenskrig sier en vanlig soldat: Når krigen begynner, går soldatene i første rekke, så kommer offiserer, så generalstaben, så politikere, så krigsleverandørene. Når krigen er over, lyder kommandoen «Vend om!» og da går krigsleverandørene først, så politikere, så generalstaben, så offiserene og til slutt soldatene {ndash} hvis det er noen av dem igjen.

Politikere sier at bombingen må fortsette. Det er så behagelig å kunne sitte hjemme i godstolen med en longdrink og drepe ved stedfortredere fra fem tusen meters høyde. Strømmen er endelig kommet tilbake. Etter to døgn. Naboens sønn øver horn, og jeg forsøker å få skrevet ut dagboka og morgendagens eksamensoppgaver.

Madeleine Albright sier at bombingen har gitt resultater og skal derfor intensiveres. I påvente av nattas flyalarm leser jeg vår nye trosbekjennelse: NATO har gjort meg til sitt barn fordi Madeleine Albright elsker meg som serber for at jeg, drevet av flyenes ånd, skal finne veien til lykke og salighet så vel på jorda som også i himmelen, men mest i himmelen, og de ennå ulærde skal forstå budskapet ved nattetider, det budskapet som består av to deler, krysserraketter og bomber på 2,5 tonn, og derfor tror jeg på US Air Force, den allmektige herre over liv og død, mest død, og NATO som menneskerettighetenes opphav, for det har jeg erfart i seksti dager, og jeg behøver ingen annen lære enn den CNN og Jamie Shea lærer meg til hodet blir tomt og magen full av Coca-Cola og fast food. Amen.