Ikaros

David Beckham er en fotballspiller, et konsept og et leketøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JOURNALISTEN

i det amerikanske magasinet Vanity Fair prøver slett ikke å skjule hvor dum han synes David Beckham er. Enda intervjuet er gjort lenge før Beckham brente to straffespark under EM i Portugal. I siste nummer av magasinet poserer en halvnaken Beckham på forsida, fotografert av selveste Annie Leibovitz. Amerikanerne har som kjent ikke noe forhold til fotball, så Vanity Fair har påtatt seg å vise dem hvem verdens mest omtalte spiller akkurat nå er. De blir neppe imponert. Intervjuet avslører i beste fall, litt vagt, at trolig er det ekteparet Beckhams personlige medierådgivere som står bak utroskapsbeskyldningene fra Rebecca Loos, hvis noen mot formodning husker henne lenger. Victoria og David har begge kontrakter med vareprodusenter som krever at de holder seg på topp i mediebildet. Loos ga dem et tiltrengt løft.

ETTER LOOS

-historien begynte selv filmstjernene i USA å lure på hvem denne Beckham var. Og nå er Victoria, røper hun, klar for USA. Eller som hun er sitert så perfid: «Vi har store planer for Amerika.» Ikke bare framstår begge to som om ingen av dem har funnet opp verken kaffen eller den dype tallerkenen. De har heller ikke den rette bakgrunnen, stilen, klassen. Et skikkelig Harry-par, ifølge det glansete magasinet som bare trykker annonser for de dyreste smykkene, bilene, klokkene og ellers samler staben i Det hvite hus pluss presidenten til fotoseanse, hvis de får lyst til det. Eller Hollywoods 20 mest sexy menn, kvinner, mediemoguler og tycooner, hvis det skulle være en bedre idé. Vanity Fair speiler Amerikas stjerner innen film, politikk, mote og sport og ler av ekteparet Beckham.

IKKE MINST LER

de av Beckhams banale og teatralske tatoveringer og Victorias siste plateutgivelse som ble en flopp. Vi formelig ser hvordan journalisten himler med øynene når en søkkrik og stylet oppkomling snubler i grammatikken og avslører seg som arbeiderklassegutt. Ikke at det plager intervjuobjektet som har perfeksjonert kunsten å la menneskelig tale gå inn og ut av ørene uten å plage hjernen underveis. David Beckham er en forretningsidé som ikke behøver å si noe. Det holder at han viser seg, forandrer hårfrisyrer og kliner til med en ny skytsengel på ryggtavla. Inntil mannen torsdag denne uka sendte England ut av sluttspillet og dermed minnet oss alle på at den egentlige meningen med fotball er lagidretten. Straffesparkkonkurranser, å sende en og en spiller inn foran mål for å vise hva de duger til, er selve bruddet med fotballens idé, uten at snobbene i Vanity Fair skjønner slikt. Enerne i fotball skal nemlig funkle i samspillet med laget.

I LISBOA

så vi denne uka en stjerne falle da ballen gikk skyhøyt over målet. Det var som om superdokka Beckham, han som alle har kjøpt, gikk i stykker foran øynene våre som en utslitt leke. Nå spørs det om han lar seg reparere.