Ikke alltid hand i hand

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum truer med å melde seg ut av Kommunenes Sentralforbund (KS). Årsaken er disse kommunenes misnøye med KS' lønnspolitikk. Storbyene mener interesseorganisasjonen fører en arbeidsgiverpolitikk som i for stor grad styres ut fra de små kommunenes behov. Fra før av deltar ikke Oslo i KS' arbeidsgiversamarbeid.
  • Vi har forståelse for at storbyene er frustrert over sin egen interesseorganisasjon. En utløsende årsak til storbyopprøret er årets lønnsoppgjør. Som kjent inngikk Kommunenes Sentralforbund avtale om rekordstore sentrale lønnstillegg. Men alt dagen etter at lønnsavtalen var inngått, karakteriserte KS' forhandlingsleder Erik Bartnes resultatet av oppgjøret som «galskap», og uttalte at kommunene ikke hadde råd til å betale for avtalen han selv hadde inngått.
  • Som arbeidsgiver er store kommuner i pressområdene i en annen situasjon enn hva små kommuner er. Konkurransen om arbeidskraften er større i Stavanger og Bærum enn i Gausdal og Bjugn, og storbyenes virksomhet er mer omfattende og mer sammensatt. En lønnspolitikk som ensidig baserer seg på sentrale avtaler og på generelle tillegg til store grupper, passer dårlig for en arbeidsgiver med mange tusen ansatte. Store kommuner har som andre store arbeidsgivere behov for å føre en fleksibel lønnspolitikk.
  • Det burde ikke være noe problem overfor arbeidstakersiden om Kommunenes Sentralforbud åpnet for en friere lønnsfastsettelse. For også blant kommunalt ansatte er det store variasjoner i arbeids- og livsforhold, avhengig av hvor i landet man arbeider og bor. Boutgiftene er mye høyere i storbyer og pressområder enn i distriktene. Og det er utvilsomt mer krevende å være lærer eller hjemmesykepleier på østkanten i Oslo enn i Gausdal. Men flyttestrømmen går fra distriktene til storbyene. Utkant- og småkommunene trenger stimuleringstiltak i sin arbeidsgiverpolitikk.
  • Derfor bør ikke norske kommuner bare gå hand i hand. Som arbeidsgivere bør de gi hverandre større frihet.