Ikke bare Bjørnøy som sliter med engelsken

Norske bedrifter taper kontrakter på dårlig språk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Miljøvernminister Helen Bjørnøy er blitt kritisert for å være så dårlig i engelsk at det hemmer henne i internasjonale sammenhenger.

«Det hørtes ut som om hun hadde gått på språkkurs med den svenske kokken i The Muppet Show», skrev Dagens Næringslivs Kjetil B.Alstadheim etter å ha hørt henne tale i Nairobi i februar.

Men det er ikke bare Helen Bjørnøy som har problemer med manglene språkkunnskaper:

Norske bedrifter taper kontrakter, mister salg og får feilleveranser fordi de har for lite språkkompetanse. 

Det kommer fram i den største spørreundersøkelsen om næringslivets bruk av språk gjennomført i Norge noen sinne.

- Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier forskeren bak undersøkelsen, Glenn Ole Hellekjær, til Aftenposten .  

664 bedrifter undersøkt

Hele 664 bedrifter som driver med eksport eller import i Norge har deltatt i undersøkelsen, og resultatene er urovekkenede:

DÅRLIG I ENGELSK:  Miljøvernminister Helen Bjørnøy er blitt kritisert for å være så dårlig i engelsk at det hemmer henne i internasjonale sammenhenger. Men også norske bedrifter har store språkproblemer, viser en ny undersøkelse. Foto: Scanpix
DÅRLIG I ENGELSK: Miljøvernminister Helen Bjørnøy er blitt kritisert for å være så dårlig i engelsk at det hemmer henne i internasjonale sammenhenger. Men også norske bedrifter har store språkproblemer, viser en ny undersøkelse. Foto: Scanpix Vis mer

Nesten 30 prosent av bedriftene oppgir at det har unnlatt å oppsøke markeder på grunn av manglende ferdigheter i engelsk. 40 prosent har ikke klart å konversere i sosiale sammenhenger. Over 40 prosent har latt være å følge opp nettverk.

Hele 55 prosent har fornærmet en kunde og nesten 40 prosent mener det har tapt kontrakter fordi de ikke er gode nok i engelsk.

- Noe av det mest oppsiktsvekkende ved disse svarene er like mange som svarte ja, svarer at de er usikre på hvilke konsekvenser de manglende språkferdighetene har. Antagelig er de negative konsekvensene større enn det som kommer frem av disse svarene, tror Hellekjær

Engelsk brukes for mye

Ikke overraskende viser undersøkelsen at engelsk er det suverent mest brukte språket i eksport- og importbedrifter.

Det brukes i 95 prosent av bedriftene, og i langt større grad en markedsandelene til de engelskspråklige landene skulle tilsi.

- Engelsk brukes som erstatningsspråk der andre språk hadde vært mest naturlig og sannsynligvis mer lønnsomt, heter det i undersøkelsen.

Les hele undersøkelsen her.

MÅTTE PÅ KURS: Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen sier selv at han har meget begrensede engelskkunnskaper. Det er han ikke alene om.