Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ikke bare fair play

Kulturminister Ellen Horn proklamerte sist uke i Aftenposten at idrettspolitikk er gøy. Det gjorde hun mens hun signerte idrettsstyrets vedtak om å frata Arne Myhrvold hans statslønn bare et år etter at forgjengeren Anne Enger Lahnstein inngikk avtalen. Nå angrer Lahnstein også, og idrettspresident Kjell O. Kran vil ikke lenger tilby Myhrvold kontor i Idrettens Hus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Arne Myhrvold ble hyllet og takket av på idrettstinget i fjor, fikk han jobb som teknisk direktør i Den europeiske olympiske organisasjon (EOC). Idrettsstyret og Kulturdepartementet inngikk en omstridt avtale om å betale lønn og kontorutgifter for Myhrvolds jobb i EOC i to år.

  • Idrettsstyrets kuvending i synet på Myhrvold skyldes hans eierandel i nettspill-selskapet Myluckyworld, et firma som ennå ikke er operativt, men som idrettspresident Kjell O. Kran og hans enstemmige styre mener er en konkurrent til Norsk Tipping, som er idrettens viktigste inntektskilde. Myhrvolds investering begrunnes med at hans stilling som teknisk direktør i EOC bare er kontraktsfestet til 2001, og at han må ha noe å livnære seg av den dagen han ikke lenger er i EOC.
  • Han fikk valget: Enten måtte han kvitte seg med aksjene i nettselskapet eller så ville han miste sin statslønn som for et år siden ble initiert av idrettsstyret for å utnytte Myhrvolds internasjonale kontaktnett. Det var Myhrvolds etterfølger i presidentstolen, Kjell O. Kran , som signerte avtalen, samtidig som han proklamerte høyt og tydelig at han ikke hadde noe behov for å snakke med sin forgjenger.

Kran oppfylte avtalen om å gi Myhrvold et kontor, men har knapt vekslet et ord med sin forgjenger i året som har gått. Det kjølige forholdet har nok overrasket Myhrvold, som sto på Krans side i valgkampen mot Jan Jensen.

  • Det er bare Norsk Tipping som har konsesjon til å drive med pengetipping her i landet. Myluckyworlds forretningsidé er å starte en markedsplass for spill- og tippeservice, slik f.eks. avisene i dag har, samt utvikle promospill og loddsalg til inntekt for humanitære organisasjoner. De har ønsket et samarbeid med Norsk Tipping, men fått avslag.

Det er forståelig ettersom Norsk Tipping også ønsker å etablere pengespill over nettet. Men noen ulykke for norsk idrett vil ikke Myluckyworld bli. Tippeselskapets virkelige konkurrenter er de utenlandske selskapene med australske Centrebet i spissen. Nordmenn bruker snart 200 millioner på nettspill via norske banker.

  • Arne Myhrvold krever ikke statslønn. Han har tvert imot sagt at han gjerne kan være den foruten hvis det blir ryddigere på den måten. Men det er han som blir syndebukken, mens idrettsstyret tilsynelatende ordner opp. Ap's kulturpolitiske talskvinne, Grethe Fossum, var en av få politikere som gikk klart imot ordningen. Hun fikk rett i at det er prinsipielt problematisk å ha en idrettsambassadør på heltid, lønnet av staten, så lenge vedkommende skal være ansatt i en olympisk organisasjon sponset av næringslivet.

I dag styres norsk idrett av tidligere konsernsjef Kjell O. Kran. I Sparebanken NOR gikk han under navnet Høvdingen, en respektert sjef med kontroll, men også han har merket at dette er vanskelig i Idrettens Hus. Han har latt det renne for mange penger ut av «Dråpen», som bygget kalles, og nå skal det kuttes kostnader i alle kriker og kroker, bl.a. en halv million i kontorhold for Myhrvold.

  • Krans problem har vært mangelen på eksponering i media. Han liker ikke å sole seg i glansen av konge og gullfeiring på ærestribunen, men har hatt problemer med å vise handlekraft utad. Slik passet utkastelsen av Arne Myhrvold bra, men har norsk idrett råd til å stenge døra for den idrettslederen som har flest internasjonale kontakter?
  • Idrettens ledere holder taler om fair play, men klarer stadig sjeldnere å utøve det i eget lederskap. Idrettspolitikk blir en arena hvor misunnelse og maktkamp avler intriger og krangel.

Det var nettopp det Arne Myhrvold anklaget idretten for i sitt åpne og bitre avskjedsbrev i fjor vinter. Nå svarer idretten at den ikke trenger Myhrvold.

Men for Ellen Horn er dette bare gøy. Inntil videre.