- Ikke brannpenger før planene er på bordet

«Verneminister» Tine Sundtoft purrer: - Håper Lærdal var en vekker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«»(Dagbladet): Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har en landets 189 verneverdige - og brannutsatte - trehusbebyggelser som nabo i Lillesand sentrum.

Sundtoft og familien bor i murhus fordi det gamle av tre brant ned i 1912. Da valgte eieren å bygge opp igjen i mer brannsikre materialer.

Hun har merket seg den ferske kartleggingen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og brannberedskap, som viser at halvparten av kommunene til de verneverdige trehusbebyggelsene ennå ikke har utarbeidet noen brannsikringsplan, seks år etter at det ble utarbeider en brannveileder for bybranner.

Nå vil statsråden med ansvaret for Riksantikvarens budsjett ha fortgang i dette planarbeidet før hun stiller flere brannsikringspenger i utsikt til de historiske tettstedene.

- Kommunenes ansvar - Kommunene og huseierne har ansvaret for brannsikring, og det er viktig at tingene blir gjort i riktig rekkefølge. Først må det være en plan før det kan bevilges statlige penger, sier Sundtoft til Dagbladet.

Når Direktoratets og Riksantikvarens «purring» på trehuskommunene har gitt resultater, vil myndighetene sammenligne dette materialet med evalueringen av slokningsarbeidet i Lærdal.

- I Lærdal hadde de en plan, og det virker opplagt at det hadde avgjørende betydning der, sier hun.
Vekker fra Lærdal
«Vernestatsråden» håper det som skjedde i Lærdal er både en vekker og en motivasjon til kommuner som ennå ikke har utarbeidet brannsikringsplaner.

Hun peker på to grunner i tillegg til innbyggernes sikkerhet for at kommunene må få lagd slike planer.

 PLANENE PÅ BORDET FØRST:  Klima-og miljøvernminster Tine Sundtoft (H) har Riksantikvaren under sine budsjettvinger. Foto: Erik Johansen / NTB Scanpix.
PLANENE PÅ BORDET FØRST: Klima-og miljøvernminster Tine Sundtoft (H) har Riksantikvaren under sine budsjettvinger. Foto: Erik Johansen / NTB Scanpix. Vis mer

- Kulturhistorien har stor betydning for stedets identitet og i neste omgang for næringslivet, blant annet turisme. Det er viktige momenter jeg kjenner godt hjemme i Lillesand, sier hun.

Den siste store statlige potten via Riksantikvaren til brannsikring av historiske trehusbebyggelser kom i 2009. Da ble 77 millioner kroner bevilget over statsbudsjettet, delvis som følge av finanskrisen og arbeidsløshet.

Ikke effektivt forrige gang 60 sikringstiltak ble satt i gang i de 189 verneverdige bebyggelsene. Mange av disse tiltakene er ikke fullført.

- Erfaringene viser at at ikke alle disse millionene er blitt brukt effektivt på grunn av manglende planer. De mangeårige arbeidene med å brannsikre landets 28 stavkirker, viser hvor viktig det er å ha planer klare først, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

 BOR I VERNELAND:  Statsråden bor i Lillesand sentrum, som er en av de 189 vernverdige trehusbebyggelsene her i landet. FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET.
BOR I VERNELAND: Statsråden bor i Lillesand sentrum, som er en av de 189 vernverdige trehusbebyggelsene her i landet. FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET. Vis mer

Sikringen av stavkirkene startet etter den påsatte brannen i Fantoft stavkirke i Bergen i 1992.

I løpet av 2016 skal sikringsjobbene være fullført i alle de 28 kirkene.

 NEDBRENT 1992:  Fantoft stavkirke i Bergen brant ned i 1992. Det ga støtet tuil en brannsikringsplan for alle landets 28 stavkirker, som skal være gjennomført i løpet av 2016. Foto: Oddmund Lunde, Dagbladet.
NEDBRENT 1992: Fantoft stavkirke i Bergen brant ned i 1992. Det ga støtet tuil en brannsikringsplan for alle landets 28 stavkirker, som skal være gjennomført i løpet av 2016. Foto: Oddmund Lunde, Dagbladet. Vis mer
 GJENREIST 1997:  Gjenoppbygde  Fantoft stavkirke under vigslingen. Foto: Marit Hommedal, NTB Scanpix.
GJENREIST 1997: Gjenoppbygde Fantoft stavkirke under vigslingen. Foto: Marit Hommedal, NTB Scanpix. Vis mer