- Ikke den freden vi vil ha

BELFAST (Dagbladet): De er mange, de er små og de er håpefulle. Det er et yrende liv i den lille barnehagen Childcare i katolske Falls Road. Barna er født i krig, og nå håper nesten alle på at de skal vokse opp i fred. Men blant de mange ansatte kvinnene i barnehagen er stemningen en helt annen. - Dette er ikke freden vi vil ha! sier de nesten unisont.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Overbevisende ja i Nord-Irland

Falls Road er delt fra Shankill Road med et grusomt, høyt og langt stålgjerne. I Falls Road regjerer drømmen om et samlet Irland, i protestantiske Shankill Road nekter beboerne å gi slipp på unionen med Storbritannia.

I Falls Road er det flere samlingssteder for sørgende kvinner. Disse kvinnene har mistet sine menn, sine sønner og sine døtre i den 30 år lange kampen. De nekter å tilgi. De har ofret for mye.

Womencare heter samlingsstedet øverst i Falls Road. Ved siden av dette samlingsstedet ligger barnehagen Childcare, og det er de sørgende enkene, mødrene, eller deres barn som også driver barnehagen.

På valgdagen var det feiring i barnehagen. Mødrene hadde tatt en eksamen, noe som i Falls Road fører til is og brus for barna.

Sier nei

Men stemningen i barnehagen er ikke slik vi ville trodd. Her er nesten alle fast bestemt på å stemme nei til freden. De føler rett og slett at de har tapt den 30 år lange krigen om Belfast og Nord-Irland.

- Denne avtalen betyr at koloniseringen fortsetter. Vi ønsker selvsagt ikke krig, og vi har heller ikke valgt den krigerske løsningen. Vi er rett og slett presset til krig av ei kolonimakt, og fredsavtalen har ikke ført til at kolonimakta trekker seg ut, sier en av de som jobber i barnehagen uforsonlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og kvinnene vil heller ikke høre snakk om at de bør stemme ja til fred for å gi barna en sjanse til å oppleve en bedre hverdag.

- Barna våre får ikke noe bedre hverdag før undertrykkelsen tar slutt, og for å greie det må kampen fortsetter, sier personalet på barnehagen.

Tatt med våpen

Så er det Suzies tur. Hun jobber på mødre- og barnesentret. Suzie er tidligere politisk fange, og satt fengslet i fem år. Hun ble holdt i alle disse årene fordi hun ba om status som politisk fange i Nord-Irland.

Hun røyker tett, skjelver og er preget av alt hun har opplevd. Da hun var 17 år ble hun tatt av politiet fordi hun hadde et maskingevær.

- Jeg ville egentlig ha kommet meg bort, men jeg elsker landet mitt. Derfor er jeg her fortsatt, sier Suzie.

Mer vil hun ikke si. Hun er for preget av fortida.

Og kanskje er denne lille barnehagen i Falls Road sympolet på et av problemene i Nord-Irland.

Alle har sin egen tragiske historie. Kan de tilgi over natta? Og lærer barnepasserskene de små at nå blir det fred, og vi skal alle leve i fred?

Lengre ned i Falls Road møter Dagbladet søstrene Cathy og Kelly Lindsay. De to er i begynnelsen av 20-åra, og har allerede rukket å få fem unger. De to søstrene håper på fred.

- Vi er unge og ønsker å få en bedre hverdag, og våre barn fortjener at vi gir freden en sjanse, sier Cathy Lindsay.

Vet lite

De to har ikke satt seg inn i den omfattende fredsavtalen, de er ikke interessert i de politiske formuleringene. Fra en restaurant i Falls Road kommer plutselig tonene fra John Lennons berømte plate «Give Peace a Chance», og så kommer det:

- Vi har stemt ja. Jeg vet ikke om et overveldende ja-flertall gir fred i Nord-Irland, men alt er verd et forsøk, sier Kelly Lindsey.