- Ikke drep sneglene

Dyreverner Sindre Berntsen advarer hageeiere mot å drepe den såkalte «mordersneglen».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dyreverner Sindre Berntsen advarer hageeiere mot å drepe den såkalte «mordersneglen».

• Les Berntsens debattinlegg

Ifølge dyreverneren vil en utryddelse av iberiaskogsneglen bringe naturen i ubalanse.

Utspillet kommer bare dager etter at landbruksminister Terje Riis-Johansen i forrige uke gikk ut og erklærte krig mot den - for mange - plagsomme sneglen da han åpnet «årets tregeste konferanse» i Bergen.

- Uansett hvor hardt ekspertene forsvarer sludderet sitt, vil jeg oppfordre folk til å gi blaffen i myndighetenes drapsoppfordringer. Både med hensyn til å fremme gode holdninger og det faktum at iberiasneglen utgjør en minimal trussel mot norsk natur, sier Sindre Berntsen.

Han får støtte fra Dyrebeskyttelsen Norge.

- Vi er ikke begeistret for at løsningen skal være å drepe sneglene. Vi antar i dag at sneglene ikke kan føle smerte og ubehag, men slik har man jo tenkt om dyrearter tidligere hvor det viste seg at de kunne føle smerte likevel. Om de faktisk kan føle smerte, er det ikke akseptabelt å drepe dem. Der man er i tvil, skal man være føre var, sier informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge, Odd Harald Eidsmo.

Alternative metoder

- Ikke drep sneglene

Eidsmo deler oppfatning med bioforsker og professor i landbruksmeteorologi, Arild Andersen, ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, som mener at det finnes alternative måter å bli kvitt sneglen på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man trenger ikke drepe sneglen for å bli kvitt den. Ofte kan det være vel så effektivt å fjerne sneglens livsgrunnlag. Mitt hovedråd er å anlegge hagen slik at sneglene ikke trives der. Sneglen liker hager med mye mat, fuktighet og gjemmesteder. Dersom dette tas vekk, vil mest sannsynlig også sneglen forsvinne av seg selv, forteller Andersen.

Sindre Berntsen frykter at heksejakta mot de såkalte mordersneglene kan føre til at det blir ubalanse i naturen.

- Hageeiere bringer naturen i ubalanse gjennom sine trangssynte forestillinger om hvordan økologi burde underordne seg hobbygartnernes ønskeverden, sier han.

Dette er imidlertid professor Andersen ikke enig i.

Siden 1988

- Jeg skjønner ikke helt hva Berntsen mener med dette, for iberiaskogsneglen har bare vært i Norge siden 1988. Mener han at norsk natur var i ubalanse før den første sneglen ble registrert? Jeg tror nok det skal mye mer til for å bringe naturen i ubalanse enn dette, sier Andersen.

- På bærtur

VIL LA MORDERSNEGLEN LEVE: Mordersneglen - som ble innført til Norge som fremmed dyreart i 1988 - er blitt et stort problem for mange     hageeiere. Likevel oppfordrer dyreverner Sindre Berntsen alle til å gi blaffen i myndighetenes drapsoppfordringer, fordi han mener en utryddelse vil føre til ubalanse i naturen. Foto: ARILD ANDERSEN/BIOFORSK
VIL LA MORDERSNEGLEN LEVE: Mordersneglen - som ble innført til Norge som fremmed dyreart i 1988 - er blitt et stort problem for mange hageeiere. Likevel oppfordrer dyreverner Sindre Berntsen alle til å gi blaffen i myndighetenes drapsoppfordringer, fordi han mener en utryddelse vil føre til ubalanse i naturen. Foto: ARILD ANDERSEN/BIOFORSK Vis mer

Gartner Tor Smaaland bryter ut i full latter når han får høre Berntsens oppfordring.

- Dette er så morsomt. At dyrevernere klarer å lire av seg at å drepe en innvandret snegle som foreløpig ikke har funnet sin plass i norsk sauna skal være en trussel mot naturen, viser dyp inkompetanse. Han er skikkelig på bærtur her. Hvor dum går det an å bli, spør Smaaland.

Han presiserer at han har stor respekt for seriøse dyrevernere, men mener at Berntsen nå har mistet fotfeste.

- Sist jeg snakket med han mente han at snegler har sjel og at vi derfor må være snille med dem. Hva blir det neste? At vi ikke skal drepe mygg, men heller blåse de forsiktig bort fra huden, spør gartneren.

Smaaland forteller at sneglebestanden om noen år vil minke siden naturen tilpasser seg. I mellomtiden mener han vi ikke har andre valg enn å drepe sneglen.

- Kall det gjerne å myrde, eller massakrere om du vil. Hageeierne må gjerne gå til krig mot sneglene og drepe med stor glede.

Selv er han skeptisk til myndighetenes oppfordring.

- Kampen mot sneglene er nok mer valgflesk enn noe annet. Myndighetene har et behov for å markere seg og lager derfor konferanse om temaet slik at de som arrangerer kan tjene litt penger, sier han.

Mordersnelge

Iberiaskogsneglen stammer opprinnelig fra Iberiahalvøya, men ble innført som fremmed dyreart til Norge rundt 1988. Siden har den spredd seg i de sørlige delene av Norge.

Den regnes som et skadedyr og blir ofte omtalt som «mordersneglen» siden den gjerne spiser snegler av samme art.

Berntsen og Andersen er også skeptiske til landbruksministerens krig mot sneglen.

- Enten det er krig eller hva det er vi benytter for å bekjempe et dyr, er det ikke positivt. Og kallenavnet «mordersnegle» er svært uheldig, sier Andersen.

Berntsen kritiserer flere som bruker dette kallenavnet.

- Nøytrale forskere menneskeliggjør sneglene gjennom moralske termer som morder og monstrum for å beskrive bløtdyrenes naturlige livssyklus. Dette er i seg selv grunn nok til å betvile deres kompetanse. Samtidig er medias innstilling like fraværende som sunn fornuft. Denne idiotien blir forsvart av myndighetene, noe som kommer fram i Terje Riis-Johansens tåpelige utsagn i sneglekonferanse.