Ikke en krone ekstra til kaffebøndene

Kaffeprodusenten Friele deler ut millioner i bonus til sjefer og ansatte. Men kaffebøndene får ikke én krone.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Kaffehuset Friele går så det ryker etter. Fra 2003 til 2004 økte de omsetningen fra 414 millioner kroner til 464 millioner. Nå feirer Friele økningen med kjempebonuser.

  • Administrerende direktør Jan Gustav Andersen tar ut om lag én million kroner i bonus.
  • Alle de ansatte får én månedslønn i bonus.
  • Alle pensjonister som tidligere har vært ansatt får 5.000 kroner.
  • I tillegg får eierne utbetalt et utbytte på 51 millioner kroner, skriver Bergens Tidende


Men de som dyrker og plukker kaffen for bergensfirmaet, blir ikke tilgodesett med noen bonus.

- Det ville være unaturlig for oss med en slik ambisjon, sier administrerende direktør Jan Gustav Andersen til Dagbladet.no.

- Egoistisk og trist, mener leder for Fremtiden i våre hender, Arild Hermstad.

- Har mer enn nok fra før

- Her burde det ha vært satt av en egen pott med bonus også til produsentene som står i forhold til omsetningsøkningen. Bonusen burde vært delt på alle ledd i verdikjeden. I stedet blir det stadig mer til sluttleddet, som har mer enn nok fra før. Kaffebønder er ofte svært fattige, sier han til Dagbladet.no.

Make Trade Fairs kaffekalkulator viser at en kaffebonde står igjen med to prosent av utsalgsprisen på en pose kaffe, mens kaffebrenneren får 62 prosent.

TJENER LITE: Kaffebøndene sitter igjen med lite av pengene etter kaffesalget. Dagbladet avslørte Friele i 2002. Foto: Espen Røst/ Dagbladet
TJENER LITE: Kaffebøndene sitter igjen med lite av pengene etter kaffesalget. Dagbladet avslørte Friele i 2002. Foto: Espen Røst/ Dagbladet Vis mer

Administrerende direktør Jan Gustav Andersen i Friele erkjenner nord/sør-problematikken i handel med fattige land, og mener til tross for bonus-skjevheten at firmaet nå gjør sitt for å sikre rettferdig handel.

- Vi har kjøpt oss inn i to kaffefarmer i Brasil. Både der og i Peru kjøper vi Utz Kapeh-sertifisert kaffe til en høyere pris, noe som sikrer at produksjonen er bærekraftig i forhold til sosiale og økonomiske vilkår. Sertifiseringen påser at landets lover og retningslinjer blir fulgt, og ivaretar økologien og kvaliteten på kaffen. I tillegg har vi bygd et kultur- og undervisningssenter i landet. Vi er også i gang med lignende sertifisering av kaffefarmer i Kenya, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Friele er medlem av Initiativet for Etisk Handel, og samarbeider med Kirkens Nødhjelp.

Men Arild Hermstad synes ikke dette er nok.

- Det er klart de gjør noe, og det er bra, men det er ikke tilstrekkelig. sier han.

- Dårligere ordning

Hermstad er kritisk til sertifiseringsordningen som Friele satser på. Den er ikke like rettferdig som Max Havelaar, mener han.

- Utz Kapeh er ikke bortkastet, siden den støtter lokale tiltak. Men den gir ikke produsentene noen prisgaranti. Den er ikke godkjent av Fairtrade Labelling Organization (FLO) som rettferdig handelsgranti, sier han.

Mens Max Havelaar-sertifiseringen ser saken fra et utviklingsperspektiv, konsentrerer Utz Kapeh seg mer om varekvalitet og det de kaller ansvarlig markedsmekanisme. Prisen på kaffe forhandles mellom kjøper og selger. Det kan føre til at produsentene deres får mindre for produktet enn Max Havelaar-produsentene, og dermed til at Utz Kapeh-kaffen blir billigere for forbrukeren.

Max Havelaar sikrer kaffebøndene en minstepris på 130 dollar per sekk. For tida er markedsprisen nesten tilsvarende denne, men dette svinger. Men for et par år siden, da den såkalte kaffekrisen inntraff, var markedsprisen helt nede i noen og femti dollar. 

Kaffehuset Friele selger også Max Havelaar-kaffe. Den utgjorde om lag én prosent av det totale salget i 2004, og øker i popularitet.


Friele ble fanget av medienes søkelys i 2002, da Dagbladet
avslørte og dokumenterte de dårlige økonomiske forholdene til Frieles kaffeplukkere i Kenya.

- EGOISTISK: Det mener Arild Hermstad i Framtiden i våre hender om at kaffebøndene ikke får delta i Frieles lønnsfest.
PRODUKTET: Forbrukerne betaler ekstra for etisk handel.