FEIRET:  Islendinger feirer på et utested i Reykjavik etter at det ble klart at Island nok en gang stemte nei til Icesave-avtalen. Foto: AFP PHOTO/Halldor Kolbeins
FEIRET: Islendinger feirer på et utested i Reykjavik etter at det ble klart at Island nok en gang stemte nei til Icesave-avtalen. Foto: AFP PHOTO/Halldor KolbeinsVis mer

- Ikke en sjanse at vi skal betale gjelda til skurkene

Island kan trukket for retten etter at islendingene nok en gang stemte nei til den omstridte Icesave-avtalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at over 70 prosent er telt opp, viser tallene at  56,8 prosent sa nei, mens 43,2 prosent stemte ja.

Foreløpige tall fra folkeavstemningen om Icesave spor tyder på at islendingene nekter å godta sanger. 43,2% sa ja, mens 56,8% sier nei når estimert til å ha 35 708 gyldige stemmer.

- Det verste alternativet er valgt. Avstemningen har splittet landet i to, sa statsminister Jóhanna Sigurdardóttir da det var rimelig klart at nei-siden vant.

- Vi må gjøre alt vi kan for å unngå politisk og økonomisk kaos, sa hun videre uten å ville antyde om regjeringen nå går av.

Nei-seieren betyr at både kriselånet fra IMF og EU-medlemskap i EU nå står i fare. Forhandlingene om EU-medlemskap innledes i juni.

Høy stemning På utestedet Esja i Reykjavik, der lederne for nei-siden hadde samlet seg, var stemningen høy da resultatene rullet inn.

- Vi vinner for Island, vi vinner for Europa. Vi vinner over et banksystem som prøver å ødelegge livet for helt vanlige mennesker, sa advokat Peter Gunn.

Islendingene er bedt om å si ja eller nei til en ny avtale om å kompensere Storbritannia og Nederland for kollapsen til nettbanken Icesave i 2008.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Britiske og nederlandske myndigheter la ut nesten 30 milliarder kroner for å kompensere rundt 340.000 innskytere som tapte sine penger etter kollapsen, og det er disse pengene de to landene vil ha tilbake fra Island.

Et nei innebærer likevel ikke at Island slipper å betale. Island kan trekkes for EFTA-domstolen og ilegges store bøter, samtidig som kravet om erstatning til Storbritannia og Nederland ikke blir borte.

Bedre avtale Den nye avtalen er betydelig bedre enn den forrige som islendingene sa nei til i fjor etter at president Olafur Ragnar Grimsson nedla veto, akkurat som han igjen gjorde med den nye avtalen.

Da stemte 93 prosent nei, men det skal sies at da avstemningen fant sted, hadde regjeringen allerede forhandlet fram en bedre avtale, slik at selv ja-tilhengerne ikke hadde noen grunn til å stemme ja.

 - DET VERSTE ALTERNATIVET:  Vi må gjøre alt for å unngå politisk og økonomisk kaos, sier statsminister Jóhanna Sigurdardóttir. Foto: AFP PHOTO/Lefteris Pitarakis/Scanpix
- DET VERSTE ALTERNATIVET: Vi må gjøre alt for å unngå politisk og økonomisk kaos, sier statsminister Jóhanna Sigurdardóttir. Foto: AFP PHOTO/Lefteris Pitarakis/Scanpix Vis mer

Men islendinger flest har vanskelig for å akseptere at de skal stå til ansvar for milliarder av euro når det var finansmagnater og politikerne som førte landet ut i ruin.

- Det blir absolutt et nei. Ikke en sjanse at vi skal betale gjelda til skurkene som fortsatt velter seg i luksus, sa den 63 år gamle operasangeren Kristjan Johansson før han avla sin stemme.

- I retten Danny Alexander, statssekretær i det britiske finansdepartementet, sier til BBC søndag at alt tyder på at saken nå vil ende i domstolene. — Det er naturlig nok svært skuffende at islendingene sier nei til det som var en framforhandlet avtale, sier Alexander. — Men vi respekterer selvfølgelig viljen til det islandske folket. Nå må vi diskutere med våre internasjonale partnere, først og fremst Nederland, om veien videre. Mye tyder på at saken ender i retten, sier Alexander. Også den nederlandske finansministeren Jan Kees de Jager sier han er skuffet over utfallet av folkeavstemningen. — Dette var ikke bra, verken for Island eller for Nederland. Forhandlingenes tid er forbi. Island er forpliktet til å betale tilbake pengene. Nå er det opp til domstolene å avgjøre hvordan, sier han.
Finansakrobater Bankdramaet på Island begynte da landets tre største banker gikk konkurs og ble overtatt av staten høsten 2008 etter at finansakrobatene som styrte dem, hadde opparbeidet seg en gjeld som var ti ganger så høy som landets BNP.

I juni 2009 ble Island enig med Storbritannia og Nederland om at Island kunne ta opp et statsgarantert lån hos de to motpartene for å finansiere tilbakebetalingen av kompensasjonen de to hadde lagt ut.

Da skulle Island betale tilbake fram til 2024 med 5,5 prosent rente. Avtalen ble godtatt av Alltinget, men stanset da presidenten la ned veto.

Den nye avtalen som nå også er avvist, innebar at gjelda skulle betales fram til 2046, til renter på 3 prosent til Nederland og 3,3 prosent til Storbritannia.

Lånet tilsvarer en gjeld på 12.000 euro for hver av Islands 320.000 innbyggere. Island håper imidlertid at regningen kan reduseres ved å bruke midler som trolig fortsatt fins i moderbanken Landsbankis konkursbo.

(NTB)