- Ikke flaut med kjønnskvotering

Flere framtredende kvinner i norsk næringsliv er positive til å innføre kjønnskvotering til styrer i private bedrifter. - Næringslivet har holdt en forsiktig linje altfor lenge, sier direktør Liv Hatland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hatland, som er direktør i vikarbyrået Adecco, mener det er på tide å kvotere kvinnene inn i bedriftsstyrer for å øke kvinneandelen i næringslivet.

- Det er så mange kvalifiserte kvinner i dag. Bedriftene må lære seg å trekke dem fram og gi dem praksis. Kvotering innebærer å forlange resultater, og bør virke inspirerende. Slik er det i regjeringen, og dette bør bedriftene lære av. Kjønnskvoteringen er til det beste for næringslivet, sier Hatland.

Hun støtter dermed næringsminister Ansgar Gabrielsens forslag om kvotering for å bedre likestillingen i bedriftsstyrene.

- Meningsløst

«Fullstendig tragisk» og «meningsløst» har enkelte av Hatlands direktørkolleger kalt forslaget. Investor Ola Mæle uttalte til Dagens Næringsliv at han «ville vært flau om han hadde blitt kvotert».

- Kvotering er ikke flaut. Vanetenkingen dominerer i norske styrerom, og man tar utgangspunkt i kjente miljøer. Kretsen må utvides, og styrene må arbeide bevisst og målrettet mot kvinnene, sier Hatland.

Selv er hun direktør i en bedrift med en forholdsvis høy kvinneandel. Hun mener det er viktig at kvinnene jobber flere sammen.

- Fellesskap betyr mye. Hvis du er eneste kvinne i styret, får du lett følelsen av nærmest å ha kjønnskvoteringen stemplet i panna. To- tre kvinner i styret kan oppmuntre hverandre, og det blir ikke uvant å høre en kvinnestemme på styremøtene.

Krever handling

Tolldirektør Marit Wiig er enig med Hatland.

- Den lave kvinneandelen i norske bedrifter har stått på dagsordenen i lang tid. Nå må vi gå fra ord til handling.

Hun roser næringsministeren for kvoteringsutspillet.

- Jeg har ingenting imot kvotering. I første omgang får vi starte der staten oppnevner styrer. Staten som eier bør gå foran som rollemodell. Kvoteringspolitikken burde også kunne innføres i de store aksjeselskapene. Dette bør kunne avklares med organisasjonene. Bare i små aksjeselskaper, hvor aksjonærene kanskje utelukkende er menn, har jeg forståelse for skepsisen.

I likhet med Hatland mener Wiig at norske bedrifter i for stor grad velger sine egne.

- Det er politisk riktig å være for en større kvinneandel i bedriftene utad. Likevel rekrutteres som regel styremedlemmene fra en liten, mannsdominert krets. Jeg mener det er nødvendig å få inn nye synspunkter gjennom kvinnene. Dette er ikke minst en kvalitetssikring av bedriften, sier tolldirektøren.

- Strålende forslag

Marit Wiig får støtte av Grete Faremo, forsikringsdirektør i Storebrand.

- Bedrifter må være seg bevisst potensialet de har i å velge i de dyktigste uavhengig av kjønn. I den anledning er kvotering et positivt virkemiddel, for næringslivet henger unødvendig etter, både i styrerommet og toppledelsen. Jeg har mange år bak meg som politiker, og er vant til kjønnskvotering. Ennå har jeg til gode å møte ei jente som er flau over å være kvotert. Det er en myte det er viktig å slå hull på, sier Faremo, med klar adresse til Ola Mæle.

Bjørg Ven, styreleder i Folketrygdfondet, er mer skeptisk til å pålegge kjønnskvoter.

- Jeg har sikkert blitt kvotert mange ganger selv, men har ingen tro på å tvinge bedriftene til å rekruttere kvinner. Med alle kvinnene som nå fosser ut av utdanningsinstitusjonene, skulle det ikke være vanskelig å finne kvalifiserte styreledere. De blir bare ikke profilert nok. Kanskje kunne opprettelsen av en kvalitetsdatabase med oversikt over kvinnenes utdanningskompetanse være løsningen, undrer Ven.

JA TIL KVOTE: - Bedriftene må lære seg å trekke kvinnene fram, sier Liv Hatland, direktør i vikarbedriften Adecco. Hun mener bedriftsstyrene må finne seg i en pålagt kvinneandel.