GODE ERFARINGER:   Helle-Viv Mangerud (47) har gode erfaringer med alle sine arbeidsgivere - her på kontoret hos Siemens i Bergen. Foto: Paul Sigve Amundsen/Dagbladet.
GODE ERFARINGER: Helle-Viv Mangerud (47) har gode erfaringer med alle sine arbeidsgivere - her på kontoret hos Siemens i Bergen. Foto: Paul Sigve Amundsen/Dagbladet.Vis mer

- Ikke fortell om handikap når du søker jobb

Helle-Viv (47) har cerebral parese og jobbet siden hun var 22. Og hun har kontroversielle råd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Helle-Viv Mangerud kjenner seg igjen fra første bokstav i Dagbladets historie tirsdag om «Ingen grenser»-Birgit (22) og hennes erfaringer med det offentlige hjelpeapparetet etter at hun ble lam.

Den 47 år gamle kontorutdannede dokumentcontrolleren sukker litt oppgitt fra kontorstolen hos sin internasjonale arbeidsgiver Siemens i Bergen.

Hun er født med cerebral parese og bruker rullestol for å komme til og fra bilen. Med egen parkeringsplass og eget kontor er de ekstra, praktiske utfordringene løst.

Allerede som 16-åring, da hun skulle søke hjelp og råd til utdanning etter ungdomsskolen, møtte hun den samme passive, nærmest negative stakkars deg-holdning.

Da het det Trygdekontoret, en av forløperne til NAV.

Bakvendtland - Det er jo ikke arbeidsgiverne som er flaskehalsen. Jeg har hatt det flott hos alle mine fire arbeidsgivere siden jeg var 22. Problemet har vært støtteapparatet og de medisinske ekspertene som skulle hjelpe meg til et aktivt yrkesliv, som jeg alltid har ønsket å være en del av. Jeg forstår at folk utenfor synes dette høres ut som bakvendtland, men Birgit og jeg er langtfra aleine om slike erfaringer, sier Helle-Viv Mangerud til Dagbladet.

Hennes råd til folk med handikap som vil jobbe istedenfor å leve på uføretrygd, er klare:

- Gjør alt du greier selv uten å blande inn NAV eller leger. Den letteste løsningen for dem virker til å være å signere trygdepapirer. Og for det andre: ikke si noe om at du har et handikapp når det søker jobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun skjønner at særlig det siste rådet kan være kontroversielt.

Helle-Viv Mangerud husker at yrkesdrømmene fikk seg et par knekker allerede da hun skulle få hjelp av daværende NAV til å komme i gang med en utdanning.

- Stopp når du er 30 - Det var veldig få muligheter da. Men verre var det å bli forespeilet at jeg ikke kunne regne med å jobbe lenger enn til jeg ble 30. Det var liksom ikke noe å sette i gang med.

Og flere ganger har hun opplevd negative erfaringer med nevrologer når hun har søkt hjelp fordi hun har følt seg sliten.

- Hver gang er det samme, lettvinte rådet: du får ikke mer overskudd før du slutter å jobbe. Med andre ord: trygd er løsningen.

Leverte samfunnsregnskap Tilsvarende holdning møtte hun i bydelen sin i Bergen da hun søkte om personlig assistert hjelp i hjemmet, blant annet fordi hun er aleinemor.

- Først fikk jeg nei. Men ære til bydelen som snudde da jeg klagde etter å ha lagt fram et samfunnsregnskap om hvor mye dyrere det er for det offentlige at jeg får trygd framfor å jobbe, sier hun.

- Men oppfatter ikke arbeidsgivere det som «lureri» når søkere ikke oppgir handikap som krever en spesiell tilrettelegging på arbeidsplassen?

- Det er veldig lett å bli sjaltet ut i første runde hvis du skriver noe om en diagnose eller handikap. Poenget er å bli innkalt til konferanse. Og øye til øye løser det seg på en helt annen måte, om du bruker rullestol eller ikke. Det er min erfaring.

NAV: - Fått god trening Ingrid Nikolic, direktør for tjenester i NAV, synes det er leit å høre om Mangeruds erfaringer.

- Jeg vil råde andre i lignende situasjoner om å kontakte NAV-kontoret. Vi er til for å hjelpe mennesker med å øke sine muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Det er vår jobb nummer en, sier Nikolic.

Hun sier at NAV sammen med den enkelte bruker skal leite opp de ressursene og mulighetene som finnes.

- Våre medarbeidere har fått opplæring og etter hvert god trening i hvordan de, sammen med den enkelte, best kan vurdere vedkommendes muligheter til å delta i arbeidslivet, sier Nikolic.