- Ikke glem de fattige

- Ikke glem oss, Bondevik, sier Marit Tømmerås (57) på Fattighuset. Hun og de andre «fattige» vi møter på det forfalne kontoret i Oslo, har fulgt budsjettkampen i Stortinget med interesse. Men de har ikke vært opptatt av hvem som vinner spillet på Løvebakken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De sier de er opptatt av verdier, men det må bli mer enn ord. Ordene må realiseres. Det viktigste er at vi blir møtt som mennesker når vi kommer på offentlige kontorer for å få hjelp, sier Hans Jørgen.

Mens regjeringen feirer budsjettseieren på Bristol, sitter en gjeng i en nedslitt leilighet i Oslo sentrum, kalt Fattighuset. Det er et treffsted for folk som ikke deltar i kjøpefesten og som ikke har noe å sette på bok.
- Det er folk som lever i uønsket avhengighet til det offentlige og som selv ikke har rådighet over de midlene de trenger til livsopphold. Folk som kommer hit, er redde for å gå i postkassen, hvor det hoper seg opp med regninger og krav. Mange sover ikke om natta, for de vet ikke hvor de skal gjøre av seg neste dag, forteller Marit Tømmerås (57) til Dagbladet.

Ble enke

Hennes historie er et eksempel på hvordan man blir fattig i Norge: Trebarnsmoren ble enke, så fikk hun store helseproblemer og måtte gjennomføre to store operasjoner. Hun var ute av arbeid så lenge at hun mistet rett til sykepenger. Dermed havnet hun i den onde sirkelen.

- Trygdekontoret hadde formelt rett. De mente det rette stedet for meg var sosialkontoret. Men dit nektet jeg å gå, jeg mente jeg hadde rett til noe annet. Så hopet regningene seg opp, og leiligheten ble avstengt. At jeg hadde rett på enkepensjon, var det ingen som fortalte meg da, sier Marit.

Nå er hun uføretrygdet.

På Fattighuset møtes folk som av en eller annen grunn og på en eller annen måte har falt utenfor Velstands-Norge. Og de har dårlige erfaringer med hjelpeapparatet.

Skiftet parti

- Når folk møter byråkratiet, er de allerede langt nede. Det viktigste er å bli behandlet med respekt og få informasjon om de rettighetene man har. Mange av oss har først blitt kjent med rettighetene våre etter at vi kom hit, forteller Hans-Jørgen.

Om sentrumsregjeringens budsjett betyr noen bedring for ham, vet han ikke.

Marit innrømmer at hun for første gang i år stemte på Senterpartiet, og at hun har store forventninger til sentrumsregjeringen. En tusenlapp mer til minstepensjonistene er en sak Fattighuset har slåss for.

- Før har jeg stemt på Arbeiderpartiet, men jeg er skuffet over mange års utvikling. Jeg mener man må snu flyttestrømmen. Jeg tror det er bedre muligheter til å hjelpe folk på landsbygda, sier Marit Tømmerås.