Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ikke gni denne raketten mot håret

Fortsetter kaoset fra i går? Nytt oppskytingsforsøk i dag.

SENSITIV: NASAs testrakett Ares I-X er ikke sertifisert for triboelectrificaton, som i bunn og grunn betyr oppbygging av statisk elektrisitet. Foto:  REUTERS/NASA
SENSITIV: NASAs testrakett Ares I-X er ikke sertifisert for triboelectrificaton, som i bunn og grunn betyr oppbygging av statisk elektrisitet. Foto: REUTERS/NASA Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Tilhengere av romfart lærte i går et nytt moteord: Triboelectrification - denne mystiske, værrelaterte effekten som gang på gang forpurret NASAs oppskyting av testraketten Ares I-X, trass tilnærmet blå himmel over Kennedy Space Center i Florida.

Og ordet blir en hodepine også i dag, når NASA gjør et nytt forsøk på å få den historiske raketten til værs.

Vinduet 14.15 blir nå utsatt til i 15-tida. Hvorfor? Jo, triboelectrification!

- Vi har fly ute som forsøker å finne en åpning forbi vår gode venn, sier NASA-manager Jon Cowart.

Men fenomenet, eksotisk som det enn høres ut, er egentlig svært dagligdags og kan sammenliknes med å gni en ballong i håret.

Som å gni en ballong
- Vi får si at det er statisk elektrisitet, forklarer sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg til Dagbladet.

- Hvorfor blir aldri romferjeoppskytinger utsatt på grunn av dette?

- Ares I-X er en lang tynn rakett, og er mer sårbar for den slags utladninger. Dessuten, siden den er helt ny, så er de mer forsiktige, sier Tandberg.

HISTORISK SYN: For første, og trolig siste, gang møter nytt gammelt: Testraketten Ares I-X står på plattformen med romferja Atlantis ved sin side. Foto: NASA
HISTORISK SYN: For første, og trolig siste, gang møter nytt gammelt: Testraketten Ares I-X står på plattformen med romferja Atlantis ved sin side. Foto: NASA Vis mer

NASA utdyper:

- I Ares-I-X' tilfelle kan nedbør i høye skylag generere statisk elektrisitet, som kan forstyrre radiosignaler til og fra fartøyet, skriver de på sine nettsider.

En hovedbekymring, dersom de mister radiokontakt og alt spinner ute av kontroll, er at de ikke kan sprenge raketten om noe går galt.

Kaos!
Gårsdagens oppskytingsforsøk var en av de merkeligste og mest intense på lang tid.

Nye oppskytingstidspunkt ble satt annethvert minutt, et stykke borrelås hang fast på raketten, værmarginene var fantastisk små og da alt endelig klaffet kom meldinger om et skip på avveie innen «faresonen» hvor raketten styrter.

Et hett rykte på pressesenteret ved Kennedy Space Center er at det var NASAs eget bergingsskip, «Liberty Star», som ved en misforståelse forpurret oppskytingen, skapte en snøballeffekt og fikk testturen utsatt til i dag. Dette er ikke bekreftet.

For å toppe alt dette kom Twitter-meldinger fra NASA-ansatte om en bombetrussel ved hovedkvarteret i Washington.

VERDENSREKORD: Ares I-X, for øyeblikket verdens høyeste rakett, står klar på plattform 39B ved Kennedy Space Center i Florida. Foto:AP Photo/John Raoux/Scanpix
VERDENSREKORD: Ares I-X, for øyeblikket verdens høyeste rakett, står klar på plattform 39B ved Kennedy Space Center i Florida. Foto:AP Photo/John Raoux/Scanpix Vis mer

Bittersøtt
For første gang på 34 år står et annet fartøy enn romferja på Kennedy Space Centers plattform 39B. Oppskytinga, et bittersøtt, nytt kapittel i NASAs historie, kan få store følger for USAs framtidige romfartsstatus.

Romferjene skal pensjoneres til neste år eller i 2011. Ares I-X-raketten er første testtur i utviklinga av Ares I, som etter planen skal bringe framtidas mennesker til rommet. Det ser imidlertid svært mørkt ut raketten: NASA har ikke råd.

- Augustine-kommisjon mener denne bæreraketten er for kostbar, og at det dessuten er en del tekniske problemer. Blant annet har den vært plaget av vibrasjoner. Om NASA opprettholder den opprinnelige planen om månen innen 2020, så koster det 30 milliarder ekstra dollar, sier Erik Tandberg til Dagbladet, og tviler på at Ares I noensinne vil bli realisert.

Så mange spørsmål, så få svar
President Barack Obama vil snart få siste ord i landets romfartsframtid, og det er ekstremt mange tråder som må nøstes før knuten er løst:

Når skal ISS styrtes i havet? Når skal romferjene pensjoneres? Skal Ares I skrapes til fordel for storebror Ares V? Skal begge legges på is? Skal man bygge rimeligere legoaktige løsninger fra eksisterende romferjeteknologi? Skal kommersielle foretak ta seg av transportoppdrag til ISS, mens NASA stormer månen, Mars og resten av solsystemet?

Noe av det eneste som er helt sikkert, er at USA i flere år må være avhengig av russernes Souyz-fartøy for å komme seg til verdensrommet.

- Når alle disse trådene er samlet, så vil det komme et utspill fra Det hvite hus, sier Tandberg.

KJAPT GJORT: Testturen vil bare vare i noen minutter, og ikke bringe Ares I-X opp i bane rundt jorda. Foto: REUTERS/NASA/Scanpix
KJAPT GJORT: Testturen vil bare vare i noen minutter, og ikke bringe Ares I-X opp i bane rundt jorda. Foto: REUTERS/NASA/Scanpix Vis mer

Slik blir testoppskytingen
Dagens testtur, som koster 2,5 milliarder kroner, varer bare i noen få minutter og - som vist i animasjonen over - bringer ikke Ares I-X opp i bane rundt jorda.

To minutter inn i flyvningen vil første trinn skille seg fra det øverste. Maksimumshøyden er 46 kilometer. Fallskjermer vil lede rakettens første trinn til sikkerhet i Atlanteren, mens de øvrige delene av raketten er «falske» og faller ukontrollert.

Luftforsvaret sitter klar ved selvdestruksjonsknappen dersom testen går fryktelig galt.

Erik Tandberg tror ikke utfallet av testoppskytingen vil påvirke avgjørelsen om Ares Is framtid.

- Jeg tror det er såpass mye tvil knyttet til Ares I at det er tvilsomt, sier Tandberg til Dagbladet.

LILLEBROR og storebror. Ares I, til venstre, og Ares V skulle egentlig begge inngå i NASAs nye Constellation-program. Nå er det gode sjanser for at minstemann blir skrotet til fordel for sin mye sterkere slektning. Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX
LILLEBROR og storebror. Ares I, til venstre, og Ares V skulle egentlig begge inngå i NASAs nye Constellation-program. Nå er det gode sjanser for at minstemann blir skrotet til fordel for sin mye sterkere slektning. Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media