Ikke god medisin

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mer penger er aleine ingen god medisin mot problemene norske sykehus sliter med. Det viser en forskningsrapport fra Sintef Unimed som Dagbladet omtalte i går. Det behandles flere pasienter, men legenes produktivitet er gått ned. Hver pasient er blitt dyrere, og de geografiske forskjellene i helsetilbudet er like store som før. Sykehusene er et pengesluk der mer penger på budsjettene ikke fører til økt produktivitet på operasjonsstua eller flere besøk av sykepleieren på sengekanten.
  • Rapporten fra Sintef bekrefter det som lenge har vært kjent innen helsetjenesteforskningen, men som politikerne har vegret seg mot å ta tak i: Norske sykehus er lite rasjonelt drevet. Driften er ikke samordnet med helsetjenesten utenfor sykehus, og ikke med nabosykehuset. De ulike profesjonene klamrer seg til sine faglige skott og går i ulike vaktsystem. Ledelse og administrative oppgaver utføres av leger og sykepleiere som burde vært på operasjonssalen og ved sykesenga. Så lenge sykehusenes drift og organisering ikke er modernisert og effektivisert, vil systemet sørge for at bare deler av økte bevilgninger kommer pasientene til gode.
  • Nå setter helsepolitikerne sin lit til at alt skal bli bedre bare staten overtar sykehusene. Som sykehuseier står staten overfor enorme utfordringer. Det er ikke gitt at et statlig eierselskap klarer å styre bedre enn fylkeskommunene har gjort. For de største problemene er ikke knyttet til eierskapet eller finansieringen, men til interne forhold på sykehusene.
  • Og om vi får gode sykehusorganisasjoner, vil likevel ressursbehovet være ubegrenset. Tilgangen på ny kunnskap, ny teknologi og nye medisiner skjer så hurtig og på så mange felt at når en kø er bygd ned, har en ny kø oppstått. Derfor må politikerne ta standpunkt til to helt grunnleggende spørsmål: Hvor stor del av fellesskapets ressurser skal vi bruke på gratis helsetjenester, og hvordan skal disse helsetjenestene prioriteres?