Ikke god rettspleie

STAVANGER (Dagbladet): Norsk rettspleie skal ikke fungere som Birgitte Tengs-saken gjør på et avgjørende punkt. Politiavhørene som førte fram til at Birgittes fetter tilsto, foregikk under omstendigheter på kanten av loven. Derfor må nå lagretten i flere dager høre førstebetjent Stian Elle lese opp fra sin private notatbok fra avhørsdagene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Opplesningen av Kripos-betjentens notater begynte sist fredag. I går kom Stian Elle til side 201 og nærmer seg slutten. I dag skal forsvarerne slippe til med sine kontrollspørsmål til Elle. Da er vi midtveis i femte uke av Gulating lagmannsretts ankebehandling av Birgitte-saken.
  • Det må være vanskelig for juryen å følge og vurdere innholdet i Elles notater. For de er stikkordspreget og skrevet som et arbeidsredskap for ham selv. Her er avhørerens egne tanker, spørsmål han stilte, spørsmål han droppet å stille, tiltaltes svar og reaksjoner, kommunikasjon med Kripos' etterforskningsleder og med den lokale etterforskningslederen. Alt hulter til bulter. Og tidsperspektivet skifter.
  • Stian Elle må titt og ofte forklare hva han egentlig mente. Og da må retten stole på at Elle forklarer hva han mente med notatene den gang Birgittes fetter bare var siktet, ikke hva han mener nå når fetteren sitter på tiltalebenken og han selv har et politifaglig renommé å ivareta.
  • Det var forsvarerne som begjærte Stian Elles private notatbok framlagt. Det var utvilsomt en klok beslutning av dommerne å ta begjæringen til følge, til tross for notatenes private og skissepregete karakter. For omstendighetene rundt avhørene som førte fram til at Birgittes fetter tilsto drapet, var ikke slik straffeprosessloven og påtaleinstruksen sier de skal være.
  • Først etter 14 lange dager med «samtaler», som i realiteten var avhør, ble det skrevet rapport. I denne tida ble fetteren holdt helt isolert fra omverdenen. Tilståelsen ble lokket ut av ham ved hjelp av psykologiske mekanismer, ikke slik vi lekfolk ser for oss et politiavhør.
  • Karmsund herredsrett sier i sin dom at «Etter rettens oppfatning kan disse omstendigheter totalt sett være egnet til å skape tvil om tiltalte i den foreliggende avhørssituasjon hadde nødvendig tankemessig og følelsesmessig kontroll». Men herredsretten fant ikke at forholdene var ulovlige, og la fetterens tilståelse til politiet til grunn for sin kjennelse.
  • Gulating lagmannsrett skaffer seg sitt inntrykk av avhørssituasjonen gjennom Stian Elles notater. Når dommen i Birgitte Tengs-saken har falt og er rettskraftig, skal Riksadvokaten - uavhengig av sakens utfall - gjennomgå og vurdere Kripos' avhørsmetoder.