Ikke hva NATO trenger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er uklart hvem som har lansert forsvarsminister Kristin Krohn Devold som ny generalsekretær i NATO etter briten lord Robertson. Foreløpig virker det ikke som om regjeringen har tenkt å gjøre alvorlige anstrengelser for å fremme kandidaturet. Det er mange grunner til å la det være. Én grunn er at kandidaturet sannsynligvis er dødfødt fordi Krohn Devold kommer fra et land som ikke er medlem i EU. EU vil trolig kreve at NATOs generalsekretær skal komme fra et EU-land for å sikre samordningen mellom NATO og EUs egen forsvars- og sikkerhetspolitikk som trekker på de samme, militære ressursene i medlemslandene.
  • Dette fører direkte over til det vi mener er den viktigste grunnen til ikke å legge kraft bak Krohn Devolds kandidatur: Som forsvarsminister har hun bidratt til å legge Norge så tett opp til USA der det har vært uenighet mellom USA og Europa, at det er blitt et problem selv for et Utenriksdepartement under Jan Petersens ledelse. Etter at president George W. Bush overtok makta i Washington, har han dreid USA skarpt til høyre og trappet opp konfliktnivået i forhold til sentrale deler av Europa. Unntaket er Storbritannia og noen av landene som tidligere var kuet av Sovjetunionen. Vi deler oppfatningen til dem som ser på EU som en framtidig modererende faktor i forhold til hvordan USA under Bush betrakter og bruker sin makt som supermakt. Vi har ikke registrert noe i forsvarsminister Krohn Devolds uttalelser eller handlinger som tyder på at hun har forstått denne konfliktdimensjonen. Hun framstiller seg selv som en ukritisk kollega, nærmest tilhenger, av forsvarsminister Donald Rumsfeld. Og slik blir hun oppfattet.
  • Det hører med i vår vurdering av kandidaturet at forsvarsministeren har utviklet et anstrengt forhold til Stortinget og tæret hardt på tabbekvoten - slik som i saken om klasebombene. Joseph Luns var i altfor mange år NATOs generalsekretær. Krohn Devold har her hjemme vist noe av hans evne til å skape misforståelser og konflikter. Det er ikke dette NATO vil ha behov for de neste fem åra.