- Ikke igjen, ikke igjen

GØTEBORG/OSLO (Dagbladet): For ni år siden flyktet Oslo-kvinnen Bente Schjøtt (35) gjennom røyk og flammer i «dødens korridor» på «Scandinavian Star». Natt til i går gjenopplevde hun i noen få minutter marerittet fra 1990 - om bord på «Prinsesse Ragnhild».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Ikke igjen, ikke igjen! Det var det første jeg tenkte da jeg kjente røyklukta i gangene, forteller en utslitt Bente Schjøtt til Dagbladet.

Bente er serviceansatt om bord på «Prinsesse Ragnhild» - og var blant mannskapet som gjennomførte den vellykkede redningsaksjonen natt til i går.

- Hva er oddsen for at noe sånt skal skje med ett menneske to ganger? Det skal bare ikke gå an, sier Bente Schjøtt vantro.

Ved 22-tida i går kveld kunne hun endelig låse seg inn i leiligheten i Waldemar Thranes gate i Oslo - og legge dramaet på «Prinsesse Ragnhild» bak seg.

Da hadde hun vært uten søvn i mer enn 40 timer. Og fortsatt var hun iført de samme blå treningsklærne som hun trente i da brannen brøt ut natt til i går.

Bente har vært ansatt på «Prinsesse Ragnhild» de siste seks åra.

Da brannen brøt ut, kom hun ut av trimrommet på passasjerferja.

De neste timene gikk med til å berge alle passasjerene ut.

Reportasje

I GØTEBORG: Hanne Denstad McBride, Ole Bjørnar Loe Welde, Truls Brekke (foto) og Tomm W. Christiansen (foto)

I OSLO: Thomas Ergo, Kristian Sarastuen, Dag Idar Tryggestad, Birgitte Fahlvik, Mina Gerhardsen, Marita Isaksen, Tore Gjerstad, Gunnar Hagen og Aleksander Nordahl (foto)

- Uvirkelig

- Det er uvirkelig at jeg skulle oppleve nok en skipsbrann. Tenk hvis alt ikke hadde fungert som det skulle, sier Bente. De grusomme minnene fra 7. april 1990 satt som klistret fast på netthinnen da røyken på «Prinsesse Ragnhild» kom ut i korridorene.

Natt til lørdag 7. april for ni år siden brøt det ut brann i den danskeide passasjerferja «Scandinavian Star».

- De fleste av passasjerene som sov på samme dekk som meg er ikke i live i dag. Blant annet en familie på fem som sov i nabolugaren, forteller hun.

Bentes egen snarrådighet reddet livet hennes for ni år siden:

- Jeg sover lett, og våknet av at det knitret utenfor lugardøra. Da jeg kikket ut, var det røyk overalt og stikkflammer i hele korridoren.

Kun iført truse - det var ikke tid til å ta på seg klær - løp Bente og et vennepar gjennom «dødens korridor» på nederste passasjerdekk.

I går sto hun i noen få minutter overfor samme scenario.

- Jeg stoppet helt opp og fikk ikke puste. Det kunne ikke være sant, sier hun om de første hektiske minuttene natt til i går.

Bente og kollega Eva Maria Støa fra Trysil hadde begynt en treningsøkt etter endt kveldskift i ett-tida. De de kom ut av trimrommet, ble de oppmerksomme på stengte branndører.

På dette tidspunkt hadde alarmen ennå ikke gått.

- Vi tok oss opp til resepsjonen. Der var røyklukten ekstra kraftig. Et øyeblikk var vi livredde, men så tenkte vi på arbeidsoppgavene. Deretter gikk alt automatisk, forteller Bentes kollega og venninne Eva-Maria.

For Bente selv var det i noen minutter «Scandinavian Star» om igjen:

- Jeg grep meg i å tenke at alt var det samme. Til og med tidspunktet.

  • Om bord på «Scandiavian Star» natt til 7. april 1990 gikk brannalarmen klokka 02.20.
  • Natt til i går - 8. juli 1999 - gikk alarmen klokka 02.13.

Bare posisjonen var litt annerledes.

Samhold og styrke

Mannskapet på skipet gjennomfører brannøvelser hver uke. Instruksene er klare for hva som skal gjøres ved brann, og alle har faste posisjoner når det oppstår nødsituasjoner.

- Jeg er så utrolig stolt over alle på skipet. Den innsatsen og profesjonaliteten vil jeg alltid huske, sier Eva Maria.

35-åringen forteller at hun gråt flere ganger på grunn av det som skjedde - og på grunn av den rørende omtanken fra kollegene.

- Alle ansatte om bord visste at jeg hadde vært på «Scandinavian Star». Jeg er forferdelig glad i alle kollegene på «Prinsesse Ragnhild».

- Mamma og pappa skulle ikke våkne til nyhetssendingene og gjennomleve marerittet på nytt, sier Bente. Hun rakk å ringe dem ved sekstida - mens hun enda satt i en redningsbåt.

- Vår posisjon var nede ved livbåtene. Vi skled ned sklia og tok imot passasjerer. Vi talte dem, lempet dem om bord i flåtene og tenkte bare på dem i en drøy time. Det hjalp å fylle hodet med noe annet enn oss selv. Det tok ikke lang tid før vi fikk beskjed om at brannen var under kontroll. Da slappet vi nesten av, sier Bente ettertenksomt.

Men da kom tårene - og den tilbakeholdte frykten og den uendelige lettelsen. Besetningen kunne konstaterere at de hadde gjennomført en solid redningsaksjon.

- Vi gråt. Vi var utslitte hele gjengen, og det å få snakke med familien ble utrolig følesesladet, sier Bente.

Mest overveldet er hun likevel over samholdet og styrken mannskapet viste.

- De kan ikke roses nok. Kaptein Odd Halvorsen og alle arbeidslederne har gitt oss beskjed om at innsatsen vår var upåklagelig, fortsetter 35-åringen.

Mønstret på

Tre uker etter den skjebnesvangre «Scandinavian Star»-ulykken for ni år siden mønstret Bente på sitt første skip.

- For meg var det en form for terapi. Jeg fikk en veldig reaksjon etter ulykken. Drømte om branner - sto opp om natta for å sjekke om alt var i orden.

Nå vil Bente ha tid til å tenke. Hun trenger en pause fra skipet før hun går tilbake på jobb.

- Etter å ha sett hvordan sikkerheten fungerer, vet jeg at jeg er trygg på Color Line. Jeg er sikker på at jeg kommer til å mønstre på igjen.

TID FOR ETTERTANKE: Bente Schjøtt sitter hjemme i leiligheten i Oslo etter sitt andre branndrama ombord i skip på ni år.