Ikke kast passet!

Schengen-avtalen er ikke i boks, selv om forhandlerne i Brussel sprettet champagnekorkene fredag kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NY STORM: Anne Enger Lahnstein avventer vurderingene fra en juridisk eskpertgruppe som skal se om den framforhandlede Schengen-avtalen er i strid med Grunnloven.

Det er både politiske og juridiske skjær i sjøen før avtalen som sikrer nordmenn å reise uten pass i store deler av Europa, er på plass.

Regjeringen avventer nå synspunktene fra en referansegruppe med framtredende jurister som skal vurdere hvorvidt den nye Schengen-avtalen er i tråd med Grunnloven.

I tillegg har Senterpartiets generalsekretær Per Olaf Lundteigen advart regjeringen mot å anbefale avtalen.
Han mener regjeringen gjennom Voksenåsenerklæringen har forpliktet seg sterkere mot Schengen-avtalen enn mot veterinæravtalen. Den siste førte til at fire Sp-statsråder tok dissens.

Fellesorgan

Ifølge forhandlingsleder Per Ludvig Magnus er Norge, Island og EU enige om å opprette et fellesorgan der alle spørsmål knyttet til Schengen skal drøftes. Hovedproblemet i forhandlingene har vært hvordan man skal ordne et samarbeid når to av landene som ønsker å være med, står utenfor EU.

For Norge har det vært et krav at innflytelsen på beslutningene skal være omtrent like stor som den er under dagens avtale, selv om vi står på siden av EU.
Til tross for at hovedtrekkene i en avtale er klar på embetsnivå, er det fortsatt usikkert hvor stor den reelle innflytelsen vil bli. Som tidligere har de to landene ikke stemmerett når beslutningene endelig skal fattes, og de har heller ingen garantier for at EUs ministre ikke vil drøfte Schengen-spørsmål på sine interne møter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samarbeidet vil derfor være preget av at Norge står utenfor EU.

Godta

Professor Erik Boe, som er med i den oppnevnte jurist-gruppa, tar det ikke for gitt at avtalen er i tråd med Norges Grunnlov.
- Til forskjell fra den forrige avtalen, og til tross for det nye fellesorganet, er Norge mindre inne på like fot med de øvrige landene når det gjelder beslutningene. Samtidig har det vært et problem at Norge stilles overfor et ultimatum: Enten får vi godta det som de andre bestemmer, eller så får vi gå ut av avtalen.

Boe ser for seg tre mulige løsninger.
- Den ene er at avtalen ligger innenfor Grunnlovens rammer. Og det har ikke vært opplagt under forhandlingsprosessen. Den andre er at Stortinget kan vedta avtalen med tre fjerdedels flertall uten grunnlovsendring. Den tredje er at det kreves grunnlovsendring. Og det tar tid. Men før jeg kan ta stilling til dette, må jeg se nærmere på det konkrete utkastet som nå foreligger.

Møtes mandag

Boe regner ikke med at sluttarbeidet fra regjeringens referansegruppe vil ta spesielt lang tid.

- Vi snakker om dager, sier Boe.

Juristgruppa møtes mandag for å starte gjennomgangen av avtaleutkastet.

Gruppa er ikke bedt om å komme med noen innstilling, men Boe regner det som sannsynlig at de juridiske vurderinger, blir nedfelt i et dokument.