Ikke klar for friheten

Per Arne (30) ble i går idømt 18 års forvaring. Han tar dommen. Han har god tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lars Myhren Holand

Dagbladet skrev lørdag om drapsdømte Per Arne. Denne uka har han møtt i Asker og Bærum ting-rett. Statsadvokat Pål S. Berg fikk det som han ville: 18 års forvaring.

I 1997 ble Per Arne dømt til 18 års fengsel og ti års sikring. Retten avgjorde nå konvertering til forvaring fordi de mener det i 2015 fremdeles vil være nærliggende gjentakelsesfare.

Dette på tross av at de fem vitnene pekte på stor forbedring.

God tid

-  Han er en av de innsatte med mest markant endring, sa fengselsinspektør ved Ila landsfengsel, Håkon Melvold, fra vitneboksen.

Per Arne aksepterer dommen.

-  Hvorfor vil du ikke anke?

-  Jeg gikk i retten og ba om tid til å jobbe med meg sjøl. Nå får jeg tid til å gjennomføre den prosessen. Jeg får et bedre grunnlag for å bygge et liv, sa han i går kveld til Dagbladet.

I retten sa han at han ikke er klar for å gå ut i den virkelige verden.

-  Hvis de åpnet porten, så ville du ikke gått ut av den? spurte aktor.

-  Ikke i dag, svarte Per Arne.

Gir ikke opp

Han mener han vil trenge en lengre overgangsfase mellom fengsel og samfunn.

-  Jeg har det ikke travelt. Jeg vil at ting skal ligge til rette.

Minstetida ble satt til ti år. Han får fratrekk for åra han har sittet, og kan søke om prøveløslatelse i mars 2007.

Spørsmålet er når han kommer ut. Alle forvaringsdømte må vise stor endring for å slippe ut.

-  Jeg har lagt merke til at når folk får en forvaringsdom, er det veldig mange som setter seg ned og tenker «fanken, nå blir jeg her resten av livet». Det er mange som gir opp, sa Per Arne til Magasinet 3. september.

-  Hva tenker du nå som du selv har fått forvaring? spurte vi i går kveld.-  Jeg vil ta ansvaret for mine handlinger og bli et ressursmenneske.

Om det betyr at jeg må sitte noen år ekstra, så er det nødvendig for å ha en reell sjanse.

-  Du gir ikke opp?-  Nei. Rent praktisk vil jeg fortsette å jobbe med sveisinga og problemområdene jeg har, inntil jeg og de rundt meg mener jeg er klar til å prøve en overgang.