Ikke korrupte

En av de sentrale personene i forberedelsene til Lillehammer-OL, tidligere sorenskriver Arne Haugestad, går nå kraftig ut mot OL-ansvarlige som avviser korrupsjonanklager i forbindelse med OL.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Rettslig sett var det nok ikke korrupsjon, men også på Lillehammer ga man etter for ukulturen i IOC. Enten klapper man igjen nebbet eller så sier man som det er, tordner Haugestad.

Arne Haugestad var en OL-ildsjel og ble derfor hentet inn i LOOCs arbeidsutvalg i 1983. Der satt han i to år inntil han trakk seg. I dag legger han ikke skjul på at det var ikke alt han opplevde der han var like glad for. Han sier man ikke var korrupte, men svært rause.

- Med korrupsjon mener man direkte betaling. I stedet smører man ved at man er raus. Jeg reagerte sterkt på pengebruken, som for enkeltmedlemmer av IOC kunne beløpe seg til flere hundre tusen kroner. Det er ikke billig å ha IOC-medlemmer på besøk, fastslår Haugestad.

Haugestad nevner spesielt turen til to meksikanske IOC-medlemmer som alene kostet opp mot 150000 kroner. Sønnen til den ene av dem, Javier Ramirez Campuzano, fikk en avtale om å utforme OL-maskoten Haakon.

Opprørende

Sosialantropologen Arne Martin Klausen skriver i sin bok «Lillehammer OL og olympismen» at Campuzano fikk en uformell avtale om å tegne figuren allerede i 1984 da han og faren besøkte Lillehammer. Seinere ble det stor strid omkring figuren som ble kritisert for å se ut som en Disney-figur. Campuzano fikk imidlertid et godt oppgjør. I de offisielle framstillingene går det fram at han fikk 400000 kroner for jobben.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man kan kalle det hva man vil. Men sønnen ville neppe fått det oppdraget hvis ikke faren var IOC-medlem, sier Haugestad, som forteller at han ikke ble informert om beslutningen. Han kaller episoden pinlig.

- Det var opprørende å se hvordan ting foregikk. Lillehammer OL ble en positiv begivenhet, ikke minst takket være Vår Herre og publikum. Men når man nærmer seg dette ubehagelige som går på IOC-kulturen bør man være mer lavmælt enn å totalt avvise alle korrupsjonsanklager. Man ga etter for den kulturen selv om det rettslig sett ikke var korrupsjon, fastslår Haugestad.

Dyrket medlemmene

Forskeren Jon Helge Lesjø er den første som har fått adgang til å studere styreprotokollene i LOOC. Han har under utgivelse en forskningsrapport om OL som beslutningsprosess.

- Direkte korrupsjon finner man ikke dekning for i protokollene. Det betyr ikke at det ikke fantes, men det er i hvert fall ikke mulig å påvise. Det som imidlertid er mitt klare inntrykk er at alt ble satt inn på å dyrke enkeltmedlemmene i IOC. Dette var organisasjonens fokus, i så sterk grad at det gikk på bekostning av planleggingen ellers. Dette synliggjøres ikke minst ved at budsjettet spratt opp fra 1,7 milliarder til 7 milliarder kroner. Alle ble en del av en oppmerksomhetskultur og det ble fristende og stadig love nye ting, uten å tenke på konsekvensene.

- Noen vil kalle dette bevisst underbudsjettering -  eller det kan ha vært en fortrengning av problemene. Samtidig var det et dilemma at de som skulle være kontrollinstans -  politikerne -  ble en del av samme lobbykulturen, sier Lesjø.

Ole Sjetne var OL-sjef helt til han trakk seg i 1989. Den formelle avtalen som ble gjort med den meksikanske opphavsmannen til Haakon, ble gjort etter hans tid og han vil derfor ikke kommentere den saken. Men Sjetne bekrefter at organisasjonen satte alt inn på å bygge opp det han kaller et tillitsforhold til enkeltmedlemmer i IOC.

- Du følte ikke ubehag ved å skulle tekkes disse enkeltmedlemmene?
- Jeg vil ikke bruke det ordet. Det var snakk om å bygge opp tillit -  slik det handler om også i vanlige forretningsforhold. Men det er klart det var kostbart å markedsføre seg på denne måten. Vi brukte mye penger. Det ble dyrt. Jeg har lenge syntes at det er behov for en reform. Markedsføringen bør ikke være så ressurskrevende, sier Sjetne.

- Vil du kalle det en ukultur?
- Ikke her i telefonen i hvert fall. Det er vel mer snakk om ordvalg. Men det ble dyrt, svarer Sjetne.