Ikke lenger miljøvernforkjemper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLIMA: Jeg har få problemer med å la Frederic Hauge ha egne meninger både om CO{-2} lagring og andre miljøsaker, men han bør etter hvert gjøre dette i egenskap av menigmann og ikke lenger som miljøvernforkjemper. Visst gjorde Frederic og Bellona mye godt for miljø- kampen for 10-20 år siden, men siden den gang har det vel vært så som så med kampen. Behovet for maktposisjon og penger synes å ha ført ham langt bort fra den idealist han engang var. I herværende sak om CO{-2} lagring stiller han som «faglig garantist» for StatoilHydros og regjeringens storskala eksperiment med «moder jord». For å sitere Professor i oseanografi ved UIB Peter M. Haugan kan vel dette bare betegnes som «direkte uansvarlig».

Frederic Hauge burde være den første til å se og ikke minst åpent innrømme, at vi i dag ikke engang besitter den teknologi som gjør det mulig å faktisk undersøke om og eventuelt hvor mye havbunnen lekker. Det eneste man fra oseanografisk hold så langt kan si med sikkerhet, er at erfaringene med lagringen på Sleipner viser «at gassen har spredd seg overraskende fort gjennom lag man på forhånd trodde var tette og at modeller som ble brukt for å forutsi spredning av CO{-2} har måttet endres betydelig ut fra observasjonene». Dette har skjedd over en 12-15 års periode, noe som i oseanografisk sammenheng må regnes som svært kort tid. At jordskorpen dessuten er i konstant bevegelse og de konsekvenser dette kan medføre, bør være kjent for de fleste. Dette vil på sikt, for å si det forsiktig, kunne medføre dramatiske akutte utslipp.

Det Frederic Hauge og Bellona faktisk stiller seg som talsmenn for her, er å presse frem lagringsprosjekter for lagring av CO{-2} i havbunnen uten at det er utviklet et overbevisende faglig grunnlag. De fremstår derfor som villige til å ofre miljøet til fordel for fortsatt økning av norsk bruk og produksjon av fossile energikilder og for at StatoilHydro skal kunne tjene ytterligere penger på å eksportere denne utvilsomt usikre teknologien. Det er på tide at mediene, politikere og folk flest lærer seg å omtale Bellona som et miljørådgivnings-/konsulentselskap med klare kommersielle interesser. Altså et selskap som jobber på vegne av, og som konsulenter for, kommersielle aktører. Dette må ikke sammenliknes med en frittstående miljøvernorganisasjon. Å være miljøkonsulenter er helt legitimt, men man bør fremstå som det man er – ikke som en aktør i miljøbevegelsen. Gjør man det er det ikke vanskelig for media og andre og vise splittelse og uenighet i miljøbevegelsen. Frederic Hauge karakteriserer sine motstandere i saken om CO{-2} deponering, altså den egentlige miljøbevegelsen, som «fiender av miljøkampen». Da er han ikke bare arrogant og frekk. Han er også på jordet. På feil jorde til og med.