Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Ikke løsningen på fattigdomsproblemet

Norads ekspert svarte leserne om Grameen Bank og mikrofinans.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no):- Dersom det er noen som tror at mikrofinans er løsningen på fattigdomsproblemene så kan det kanskje kalles en hype, sier Parvez Kapoor, mikrofinansansvarlig i Norad. Han er glad, men ikke overrasket over at prisen gikk til mannen bak Grameen Bank.

- Vi var blant de første som trodde på konseptet. Vi ga støtte allerede i 1986. 11 år senere faset vi ut. Da var prosjektet rett og slett selvgående og bærekraftig, sier Kapoor til Dagbladet.no.

Kapoor forteller at i internasjonale sammenhenger kalles Grameen Bank tidenes mest vellykkede utviklingsprosjekt.

Men hva er det som har gjort banken så suksessrik?

- Den bringer rett og slett finansielle tjenester til marginaliserte grupper, spesielt til kvinner, men også andre som ikke har tilgang på lån. Lånene gir disse menneskene muligheten til å ta kontroll over egne liv.

Et moteord

Grunnkonseptet med mikrokreditt har nå spredd seg til over hundre land og er blitt et  moteord i bistandsbransjen de siste årene.


Det dreier seg om lån
i de virkelig små summer, om 500 kroner eller 1000, til mennesker som gjerne vil produsere noe å selge, men som verken har eiendom som pantegjenstand eller oppsparte midler som bunnkapital.

Det har vist seg å være svært effektiv hjelp. Lånene betales tilbake i nesten alle tilfellene. Norge bruker rundt 80 millioner på mikrokreditt-prosjekter, 0.5 prosent av den totale bistanden, som er på rundt 17 milliarder kroner i år.

GLAD FOR PRISEN: Kapoor forteller at i internasjonale sammenhenger kalles Grameen Bank tidenes mest vellykkede utviklingsprosjekt. Foto: Gro Wold Strømsheim
GLAD FOR PRISEN: Kapoor forteller at i internasjonale sammenhenger kalles Grameen Bank tidenes mest vellykkede utviklingsprosjekt. Foto: Gro Wold Strømsheim Vis mer

Et mål i seg selv

En av årsaken til at bistandsgivere ikke donerer mer, til tross for suksessen, er at dette er arbeidskrevende. Mikrokreditt er rett og slett ikke den letteste måten å gi penger på. FN mener at mikrokreditt er et viktig element i arbeidet for å nå målet om å halvere omfanget av ekstrem fattigdom i verden innen 2015 og 2005 er mikrokredittens år.

Kritikerne av mikrokreditt frykter at mikrokreditt kan bli målet i seg selv, i stedet for å være et middel for å redusere fattigdom. For eksempel bygger man ikke infrastruktur som skoler og helsevesen ved hjelp av mikrokreditt.

Det er heller ikke enighet om hvordan og når fattigdom kan reduseres gjennom mikrokreditt.

Også Kapoor advarer mot å tro at Muhammed Yunus\' ide er fasiten på hvordan vi skal komme oss ut av fattigdommen.

- Mikrokreditt er definitivt et av redskapene, men hvert enkelt land må selv ta ansvar for å bringe grunnleggende tjenester ut til folket.

- I fattige land har bare rundt 20 prosent av befolkningen tilgang på finansielle tjenester. For å få med flere i økonomien er det enda viktigere at lokale banker i grisgrendte strøk låner ut.

<B>BLANT DE FØRSTE:</B> Parvez Kapoor sier til Dagbladet.no at Norad var blant de første ga støtte til Grameen Bank.