Ikke mer debatt nå

Jan Petersen har gitt opp å skape fred i verden. Nå vil han bare ha fred for debatten om invasjonen i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksminister

Jan Petersen ønsker slutt på debatten om alt det vonde og vanskelige som skjedde før amerikanerne invaderte Irak. I stedet vil Petersen, med FN-resolusjon 1546 høyt hevet, at vi skal snakke om hvordan vi kan hjelpe den midlertidige regjeringen til statsminister Ayad Allawi å bygge landet.

Det ville gjøre alt mindre arbeidsomt her hjemme, og få slutt på ubehagelige påminnelser om tidligere standpunkter og uttalelser. Alt kunne bli gjemt og glemt, mens vi i stedet konsentrerer oss om hvordan få has på Moktadr al Sadr, organisere trygge valglokaler i Fallujah og Najaf, gjøre det mulig å kjøre inn fra flyplassen til hotellet i Bagdad uten å ende som et hodeløst gissel på Internett, og så videre.

Da trenger

vi ikke beskjeftige oss med at den amerikanske presidenten førte sitt eget folk og resten av verden bak lyset med sine påstander om at Irak var i ferd med å skaffe seg de aller kraftigste masseødeleggelsesvåpen. Vi kan slette det urovekkende bildet på netthinna av utenriksminister Colin Powell i FNs sikkerhetsråd idet han forsikrer at han har solide bevis, og deretter viser fram en glasskolbe med et hvitt pulver som illustrerer de mange tusen liter miltbrannsporer i Saddams store arsenal av biologisk våpen. Vi kan glemme at Bush selv sa at han ikke ville sitte og vente til beviset på Iraks masseødeleggelsesvåpen kom i form av soppsky over amerikansk jord.

I debatten

som Petersen nå vil ha en slutt på, om dette folkebedraget, dukker det stadig opp interessant informasjon. For eksempel om det spesielle politisk-filosofiske miljøet rundt den avdøde professor Leo Strauss ved universitetet i Chicago. Mange av de sentrale premissleggerne i Bush-administrasjonen er mer eller mindre åpne straussianere. Ofte mindre, forresten, siden det er et poeng å dekke over forbindelseslinjene i dette maktnettverket. I den straussianske tankeverden er det akseptabelt for eliten å presentere massene for en sannhet som er bearbeidet og tilpasset i den hensikt å nå fram til det edle mål som straussianerne skuer, men som massene bare har dunkel forståelse for. Inn i et slikt mønster passer uttalelsen fra straussianer og viseforsvarsminister Paul Wolfowitz om at Iraks masseødeleggelsesvåpen bare var den begrunnelsen det var byråkratisk mulig å bli enige om. Hva dette egentlig betyr og hvilke konsekvenser det har, vil nå utenriksministeren Petersen at vi skal slutte å debattere.

Jan Petersen

kom med sitt utspill umiddelbart etter at FNs generalsekretær Kofi Annan uttalte at den amerikanske invasjonen var i strid med folkeretten. Altså ulovlig. Kofi Annans begrunnelse for dette standpunktet gjelder nettopp forhold som utenriksminister Petersen ikke lenger vil debattere.

Utenriksministerens ønske om fred og fordragelighet i debattrommet ble satt fram bare noen dager etter at avisa The New York Times avslørte at president George W. Bush i juli fikk en CIA-rapport som tegnet tre dystre utviklingsscenarier for Irak de nærmeste åra. Det beste man kan håpe på, er en skjør, usikker fred. Det dystreste alternativet er sammenbrudd og borgerkrig. Beskrivelsen sto i så sterk kontrast til presidentens egne, optimistiske uttalelser i valgkampen, at Bush måtte avvise innholdet med en formulering om at «CIA bare gjetter».

Problemet for Bush er at det ikke finnes noe optimistisk alternativ som han kan bruke i sin valgkamp, i CIAs analyse.

Et par dager

før Petersen kritiserte kritikerne i New York, talte Iraks midlertidige statsminister som formelt er utpekt av FN, men reelt av USA, til den amerikanske Kongressen. Der tegnet Allawi et rosenrødt bilde av situasjonen i Irak akkurat nå. Deretter holdt han felles pressekonferanse med sin velgjører, president George W. Bush, og gjentok den skjønnmalte framstillingen av nåtid og framtid for Irak.

Hvordan er det mulig? Svaret på det spørsmålet vil ikke utenriksminister Jan Petersen at du skal få.