19. mars 2014:  Fra venstre generalsekretær  Inge Andersen i Norges idrettsforbund,  idrettspresident Børre Rognlien og  første visepresident Jorodd Asphjell etter pressekonferansen der Rognlien orienterte om status søknaden til vinter-OL i 2022. Foto: Anette Karlsen/NTB Scanpix.
19. mars 2014: Fra venstre generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund, idrettspresident Børre Rognlien og første visepresident Jorodd Asphjell etter pressekonferansen der Rognlien orienterte om status søknaden til vinter-OL i 2022. Foto: Anette Karlsen/NTB Scanpix.Vis mer

- Ikke naturlig av Frp å binde opp egne til OL-nei

Idrettspresidenten med innlegg i 12. time før Frp-landsmøtet i dag om statsgaranti til Oslo-OL 2022.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag skal Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen komme med partiets standpunkt til en statsgaranti - det vil si om Norge vil komme til å søke OL og paralympiske leker i Oslo og omegn i 2022.

Landsmøtet skal blant annet drøfte om partiets representanter på Stortinget skal stå fritt under behandlingen av en OL-garanti - eller stemme samlet.

Det har norsk idretts øverste tillitsvalgte synspunkter på i dette debattinnlegget når saken kommer på dagsorden i det ene regjeringspartiets høyeste organ.

Hvem er på parti med idretten og ungdommen?
Av Børre Rognlien. President Norges idrettsforbund.

«Jeg ser av media at FrPs landsmøte vil diskutere saken om mulige olympiske og paralympiske leker i Norge om 8 år. Det er naturlig, for det er en stor og viktig sak.

Derimot er det uklart om landsmøtet vil legge bindinger på sine fremste tillitsvalgte i Regjeringen og Stortinget. Det er ikke naturlig, for saken er fortsatt i prosess.

Det pågår for eksempel forhandlinger mellom Staten og Oslo kommune om kostnadsdelingen på flere områder. Statens netto kostnader er derfor ikke avklart.

Norsk idrett er landets største frivillige organisasjon i alle fylker og alle kommuner.

Vi har hele tiden forutsatt at en sak om OL og PL til Norge må behandles av Stortinget.

Vi regner fortsatt med at det er den riktige løsningen, og at ingen vil ønske å kortslutte demokratiet.

Ikke en Oslo-sak Dette er ikke en Oslo-sak som man kan få inntrykk av i enkelte media. Det er norsk idrett som har reist saken etter sommeren 2011 da det ble klart at rekkefølgen mellom Asia og Europa som arrangørsted ble byttet om.

Asia fikk vinterlekene i 2018, USA vil først søke for 2026, og det betyr at Europa står for tur i 2022. Neste gang er tidligst i 2030.

Norsk idrett har for første gang kjørt en prosess om OL/PL i egne rekker, og konkludert med mellom 90 og 100 prosent flertall på ekstraordinært Idrettsting (2012) og ledermøte (2013) at dette ønsker vi å arbeide for i et åtteårs perspektiv.

- Enormt løft Vi vet av erfaringen fra 1988 til 1994, at det innebærer et enormt løft for idretten, både for toppidrett, rekruttering og frivilligheten.

Det var idretten selv som konkluderte med å spørre om Oslo ville være søkerby, i samarbeid med fem andre kommuner. Men det løftet et OL/PL innebærer, vil som i 1994, komme hele idretten til gode.

Hva det betyr for resten av samfunnet, for muligheter og innovasjon, vil bli forelagt Stortinget til vurdering.

Idretten i Norge er i større grad enn i noe annet land for folk flest. Ungdommen er på vårt parti. I jubileumsåret 2014 ber idretten og ungdommen om at Stortinget får bestemme, når alle fakta ligger på bordet. Verken mer eller mindre».