Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ikke noe tull

NEW YORK (Dagbladet): Politikere og politifolk fra hele verden har strømmet inn på One Police Plaza de siste årene. Med ryggen til Frihetsgudinnen ute i elvemunningen sitter disiplene inne i den stygge brune bygningen og ser heltemodige propagandafilmer om NYPD og lærer om null-toleransen som har halvert kriminaliteten i USAs største by. No nonsens - ikke noe tull - er trylleformularet fra talerstolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke noe rart at man begeistres. Ethvert menneske som har besøkt New York tidlig på 1990-tallet, og som har vendt tilbake de siste årene, opplever en markant forskjell. Det er tryggere i den enorme og intense byen. Det står politifolk på gatehjørner og i parker. Lovens håndhevere er på undergrunnsstasjonene i sentrum, i Bronx og i Brooklyn. Det går an å ta opp et kart for å orientere seg uten at lommeboka forsvinner to sekunder etterpå.

  • Det pussige er at kriminaliteten også har gått ned i store byer som ikke har null-toleranse som motto. Som i Washington og Los Angeles. Og det ingen forteller Kristin Krohn Devolds norske gjeng, er at tidligere politimester William J. Bratton startet kampen mot kriminaliteten i 1994 før han ble presset ut av borgermester Rudolph Giuliani i 1996 og erstattet med Howard Safir. Bratton fikk for mye positiv oppmerksomhet og personlig heder for gode resultater. Det tålte ikke Giuliani som bruker rådhuset som springbrett for å velges inn i Senatet i 2000. Og Brattons «ikke noe tull» var mye mer basert på snakk først og skyt etterpå, enn Giuliani liker å huske.
  • Så når justiskomiteens Jan Simonsen nesten sprekker av lykke og synes han er kommet til paradiset som har satt Fremskrittpartiets kriminalpolitikk i system, er det beroligende at komiteens leder, Kristin Krohn Devold, i det minste har sett demonstrasjonene utenfor One Police Plaza på tv. Og at hun vil at Norge skal gjøre det New York er 25 år for seint ute til klare: Å rekruttere et flerkulturelt politi hvor holdninger er viktigere enn å bruke kølle og pistol.
  • Selv om det både er spennende og gøy å ha på seg skuddsikker vest og storme inn i private hjem med NYPD ved husbråk, vet kanskje noen av komiteens medlemmer at de er et ledd i Giulianis valgpropaganda. Og at det er en årsak til at de ikke får være med politiet og kroppsvisitere fargede unge menn i Queens og Washington Heights. At over 40000 mennesker, hvorav mer enn 80 prosent var fargede, ble stoppet og kroppsvisitert uten å ha gjort noe galt i 1998. At fire hvite politimenn pepret en ubevæpnet svart mann med 41 kuler hvorav 19 traff og drepte i februar. Og at raseriet og angsten som er kommet i kjølvannet av drapet, feies vekk av Giulianis uniformerte ledere som politisk propaganda.
  • Det bekymrer når Jan Simonsen på samme måte feier vekk en undersøkelse som viser at 75 prosent av New Yorks beboere mener politiet forskjellsbehandler hvite og fargede, særlig når argumentet hans er «at det jo er så mange mennesker i New York». Men siden han, på skattebetalernes regning, nå har opplevd litt knivrisping i den forholdsvis trygge bydelen East Village sammen med NYPD, har han vel opplevd det som trengs i hans parti for å sanke stemmer ved neste valg.
  • Kanskje hele komiteen burde få med seg Tennessee Williams' ungdomsstykke «Not About Nightingales» som har gått for fulle hus i snart ett år i New York. Det er et rått og brutalt teaterstykke om fengselsvold, og er en sann historie fra 1938 om hvordan fanger ble torturert til døde. I fjor anklaget Amnesty International fengslet på Rikers Island i New York for brudd på menneskerettighetene. I Arizona er en fengselsdirektør nylig stilt for retten for mord på en fange. Og USA har snart verdensrekord i antall fengslede mennesker.

Det er mye å lære i USA.