Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Ikke nok til å stoppe krigsmakten USA

Iran vil være en trussel for landene i regionen som velger å støtte amerikanske baser, men vil ikke kunne hamle opp med USAs militærets ressurser, mener ekspert.

ANGREP: Natt til lørdag ble Saudi-Arabia angrepet av et droneangrep - og det gir globale konsekvenser. Video: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Igjen er det frykt for krig mellom Iran og USA, denne gangen på grunn av droneangrepene to oljeanlegg i Saudi-Arabia ble utsatt for natt til lørdag.

Houthi-opprørerne i nabolandet Jemen har tatt på seg ansvaret, mens en saudiarabisk militærtalsmann sier etterforskningen så langt tyder på at iranske våpen ble brukt i angrepene.

USAs utenriksminister Mike Pompeo anklager Iran for angrepet. På Twitter skriver president Donald Trump at han avventer tilbakemelding fra kongedømmet, men understreker USA er «locked and loaded». Dermed antyder han at USA er klar for et eventuelt gjengjeldelsesangrep.

Regjeringen i Iran har avvist de amerikanske anklagene.

Nå venter verden altså på at Trump skal få tilbakemelding fra øverste hold i Saudi-Arabia, og at han skal kunngjøre sitt neste steg.

ANGREP: Natt til lørdag ble Saudi-Arabia angrepet av et droneangrep - og det gir globale konsekvenser. Video: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Flyangrep og kryssmissiler

Verken USA eller Iran ønsker krig, men spenningen mellom landene er nå til å ta og føle på. Spørsmålet er om USA og Iran vil være villige til å ta det så langt, og om Iran har en sjanse mot verdens suverent største militærmakt.

- Hvordan er styrkeforholdet militært mellom de to landene?

- Det som er utfordrende her, er området i seg selv. Iran er et stort land, og et fjelland. Det er ikke troverdig at noen i området ønsker en bakkekrig i Iran i det hele tatt. Om det skulle bli militær konflikt fra USAs side, vil det bli snakk om typiske flyangrep eller bruk av kryssermissiler.

Det sier orlogskaptein og leder for mediegruppa ved Forsvarets høgskole, Thomas Slensvik, til Dagbladet.

I en eventuell opptrappet konflikt vil USA trolig ta i bruk kryssermissiler og avstandsleverte våpen fra strategiske fly som F35 og F22, mener han.

- Iran har luftvern og har en del våpen til å forsvare seg med, men dette vil USA bryte ned over tid, mener Slensvik.

Avhengig av støtte

Men USA har også sine svakheter. Amerikanerne er avhengig av baser og støtte i området. Dette er mer usikkert, da stater som aktivt velger å støtte en amerikansk base, vil være et mål for Iran, påpeker Slensvik.

- USA har baser i en rekke land i regionen, men alle disse landene er innenfor rekkevidde av iranske missiler. Det gjør at disse landene har vært tilbakeholdne og har forsøkt å komme i dialog med Iran da de ikke ønsker en åpen konflikt som kan skape store ødeleggelser.

Det vil altså være vanskelig for USA å få støtte.

Amirali Hajizadeh ved Irans revolusjonsgarde har advart USA om at Iran er klare for en «fullverdig krig».

- Alle bør vite at amerikanske baser og hangarskip innen en distanse på opptil 2000 kilometer fra Iran, befinner seg innen rekkevidde for våre missiler, sa han ifølge The Guardian.

- Det kaller vi avskrekking. De bruker dette som et klart signal; dersom USA går til angrep vil Iran være villig til å eskalere og gå til angrep - og har muligheten til det, sier Slensvik.

Langtrekkende missiler

Iran har satset på langtrekkende missiler som kan ramme mål i området. I tillegg har Iran har mange militser i Syria, Irak, Libanon og Jemen, samt god agentvirksomhet.

- Dette kan ramme mål i hele regionen, noe som kalles stedfortrederkrig. Men det blir ikke nok til å stoppe den krigsmakten USA er, dersom USA ønsker å bruke de tilgjengelige midlene, sier Slensvik.

Irans missiler har lang rekkevidde, med mulighet for å angripe sjømål, hangarskipsgrupper og liknende. Samtidig benytter de seg av midler som er skjulte og fordekte, som gjør at man ikke med sikkerhet kan verken vite eller bevise at Iran står bak.

- Jeg har ikke sett trusler om kjemiske våpen eller liknende. Redselen er der for at Iran skal utvikle atomvåpen i framtida, dette er noe av bakgrunnen for konflikten nå, sier Slensvik.

- De er fortsatt et stykke unna og det er ingen indikasjoner på at de nært forestående å kunne utvikle et, men frykten er der for at de skal kunne utvikle atomvåpen i framtida, fortsetter han.

KONFLIKT: Lørdag ble Saudi-Arabias viktigste oljefelt angrepet. Like etter startet beskyldningene mot Iran å komme. Video: AP. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

- Farlig situasjon

Sannsynligheten for at USA vil gå inn i en ny krig, med overlegg, betrakter Kristian Berg Harpviken, forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, som veldig liten.

- Men sannsynligheten for at USA går til begrensede militæraksjoner - som så eskalerer, den betrakter jeg som temmelig stor. Jeg synes dette er en veldig farlig situasjon, sier Harpviken.

- Hvor lang er veien fra et begrenset angrep til en krig i stor skala?

- Den er ikke nødvendigvis lang. En slik krig kan være et resultat av at en av partene leser den andre siden feil, eller ved enkle misforståelser. I dette bildet er det på ingen måte bare Iran og USA som er aktører, sier han og peker på stater som Israel og Emiratene, som begge har interesser i regionen.

- Det er mange kryssende interesser, og ikke så lett å lage et regneark som viser hvordan dette vil arte seg, dersom det først dyttes i gang, konkluderer han.

Negativ spiral

En stor konflikt er ikke det mest sannsynlige, mener Slensvik, men samtidig sier han at det kan eskalere til det.

- Hva skal til for at det blir krig?

- Det er to ting som mest sannsynlig kan medføre at dette eskalerer. For det første vil det være å igangsette straffereaksjoner mot Iran. Det blir opp til Iran hvordan de skal svare på det. Det kan skape en negativ spiral som går ganske fort.

Det andre er hvis amerikanske liv går tapt i regionen og man bevise at Iran eller Iran-støttede militser står bak. Det vil bli påkrevd en straffereaksjon og vil også føre til en negativ spiral.

Samtidig ønsker ingen av partene krig.

- Men man har altså så forskjellige interesser her. Iran er spesielt hardt presset, og håper at det å eskalere kan presse fram forhandlinger.

Dette vil skape en større konflikt og mye usikkerhet i regionen. Hvordan det vil se ut der når støvet legger seg, er usikkert, sier Slensvik.

- Man vet ikke hvordan det vil ende. Det kan endre hele landskapet i Midtøsten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling