Ikke prioritert

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DRAP PÅ SIVILE begått av israelske soldater etterforskes bare i helt spesielle tilfeller. Så spesielle at det er svært usikkert om Israels hær vil søke å finne ut om den gjorde noe kriminelt da åtte sivile palestinere ble ofre for presisjonsraketter fra det israelske flyvåpenet i Gaza for tre dager siden, raketter myntet på tre medlemmer av en væpnet gruppe. For man skal helst ikke granske drap på sivile, ifølge den israelske staten, som sier at «å etterforske militært personell vil kunne avskrekke dem fra å ta risikoen forbundet med vellykkede militære operasjoner.» Dette klinger ikke vakkert når vi vet at Israel har ratifisert internasjonale traktater som innebærer en forpliktelse til nettopp å stille mistenkte for retten, også de involvert i krigshandlinger. Ikke nok med at moralen svekkes av snusing i militærets anliggender, men «sakene om (palestinske) sivile dødsfall har lavest prioritet», har en israelsk etterforsker betrodd til den israelske avisen Yediot Ahronot.

DRAPENE PÅ GAZA-FAMILIEN for ei uke siden var en slik spesiell og usedvanlig sak, som ble gjenstand for «full etterforskning», ifølge israelske myndigheter. Den av stort sett hele verden «tiltalte», Israels hær, har i løpet av få dager gransket seg selv, mens menneskerettsaktivister og jurister etterlyser en ordning der upartiske eksperter som er uavhengige av militæret gjennomfører etterforskningen av drap på sivile. Den «fulle etterforskningen» av blodbadet på stranda endte altså med full frifinnelse av Israel. Men konklusjonen bestrides av menneskerettsaktivistene i Human Rights Watch, med en tidligere analytiker i Pentagon i spissen. Kofi Annan betegner som underlig, hærens anklager om at palestinere plantet eksplosiver på en strand som er hyppig frekventert av familier på utflukt.

IFØLGE DEN ISRAELSKE menneskerettsgruppa B\'Tselem er 3446 palestinere blitt drept av israelske soldater siden opprøret mot okkupasjonen begynte for over fem år siden. (Tallet er fra før tirsdagens rakettangrep.) Minst 1647 av de drepte hadde overhodet ingenting med kamphandlinger å gjøre, sier B\'Tselem. Likevel var det inntil juni i fjor bare gjennomført 131 etterforskninger av drapene, og kun 18 tiltaler. I en sjelden domfellelse ble en soldat i fjor dømt til 20 måneders fengsel for å med vilje ha påført en palestinsk mann alvorlig skade (skutt ham). Dette var ifølge avisen Ha\'aretz «den strengeste straffen for en israelsk soldat i løpet av de fire og et halvt års kamper i (de palestinske) områdene». Etter dette ble en andre soldat, en skarpskytter, dømt til åtte års fengsel for å ha skutt en britisk fredsaktivist i hodet. Det er også mange palestinere som er døde etter å ha blitt skutt i hodet. Et eksempel er 13 år gamle Iman al-Hams fra Gaza, skutt i hjel av et ukjent antall soldater på vei til skolen for to år siden. Ingen er til dags dato dømt for drapet, grundig gjennomført med de 17 kulene legene fant i kroppen hennes.

DE SIVILE OFRENE eller deres etterlatte må ikke bare leve med at de skyldige ikke blir tatt og stilt til ansvar for sine forbrytelser. De har heller ingen rett til erstatning. Alt dette ifølge flere paragrafer i Loven om statens erstatningsansvar overfor sivile som israelsk høyesterett skal ta stilling til lovligheten av om få uker. Loven sier blant annet at dersom soldatene deltok i kamphandlinger, er ikke hæren pliktig til å betale erstatning, heller ikke til uskyldige sivile. De skjøt (og drepte) av militær nødvendighet, men det er synd at sivile kom til skade. (Hundrevis av israelske offiserer og soldater bestrider de nødvendige operasjonene og nekter å tjene i de okkuperte områdene: «Vi blir beordret til å gjøre ting som ikke har noe med Israels sikkerhet å gjøre, men som har til hensikt å fortsette vår kontroll over palestinerne».) Dersom palestinerne går til erstatningssak, vil hæren med loven i hånda kunne si at skaden ble påført dem i et område forsvarsministeren har erklært for en «konfliktsone». Vips, så er hæren fritatt for erstatningsansvar. Ingen blir dømt. Det får holde med en beklagelse fra statsministeren.