Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

- Ikke regn med en vaksine

Det sier ekspert på global helse. Fagdirektør i FHI, Frode Forland, mener det er et godt råd.

MYE FARLIGERE: På tross av at det er noen likheter mellom coronaviruset covid-19 og influensa, er førstnevnte mye farligere. Her forklarer vi hvorfor. Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Allerede i begynnelsen av februar meldte britiske forskere at de hadde gjort et betydelig gjennombrudd i utviklingen av en vaksine mot coronaviruset SARS-CoV-2, som til nå har kostet i overkant av 120 000 liv på verdensbasis.

Den kommende uka vil forskere ved universitetet i Oxford starte testingen av en eksperimentell vaksine mot viruset, men allerede før studiene er ferdig vil de starte med en masseprodusering av vaksinen, melder Sky News.

Men ikke alle deler forskernes optimistiske holdning om en vaksine for å bekjempe coronapandemien.

Den britiske legen og professoren David Nabarro mener vi må lære oss å leve med den overhengende faren for coronaviruset.

En konstant trussel

- Ikke regn med en vaksine, er Nabarros budskap i et intervju med The Guardian.

Han er lege, forsker og professor i Global Helse ved Imperial College i London, og var en av kandidatene da en ny leder av Verdens helseorganisasjon skulle velges i 2017. Han var også FNs spesialutsending under ebolautbruddet.

Nabarro mener menneskeheten vil komme til å måtte leve med den overhengende faren for coronaviruset i «overskuelig framtid».

ADVARER: David Nabarro er professor i Global Helse. Han mener vi må belage oss på å leve med coronaviruset i overskuelig framtid. Her er han avbildet i WHOs hovedkontor i Genève i 2015. Foto: AP/NTB Scanpix
ADVARER: David Nabarro er professor i Global Helse. Han mener vi må belage oss på å leve med coronaviruset i overskuelig framtid. Her er han avbildet i WHOs hovedkontor i Genève i 2015. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

- Man utvikler ikke nødvendigvis en vaksine som er trygg og effektiv mot alle virus. Enkelte virus er veldig, veldig vanskelige når det kommer til utvikling av vaksine - så i overskuelig framtid er vi nødt til å finne måter å leve med dette viruset som en konstant trussel, sier han til avisa.

Han får støtte av fagdirektør i FHI, Frode Forland. Han trekker fram store folkesykdommer som hiv og malaria, som det ikke finnes noen effektive vaksiner mot.

- Nabarro har flere gode poenger, og det kan tenkes at SARS-CoV-2 går inn i pollen av virus som det ikke finnes noen effektive vaksiner mot, sier Forland til Dagbladet.

Kan bli mildere

Som et trøstende ord forklarer Forland at det i så fall kan vise seg at viruset blir mildere etter hvert som det sprer seg. Virus har nemlig en tendens til å gjøre akkurat det.

STOR USIKKERHET: Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Frode Forland, er ikke sikker på om vi vil få en effektiv vaksine mot coronaviruset. Foto: NTB scanpix
STOR USIKKERHET: Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Frode Forland, er ikke sikker på om vi vil få en effektiv vaksine mot coronaviruset. Foto: NTB scanpix Vis mer

Han understreker likevel at det er stor usikkerhet rundt både dette og utviklingen av en potensiell vaksine.

Dagbladet har tidligere skrevet at det pågår et intenst kappløp om å utvikle en vaksine mot coronaviruset. Ifølge GAVI-stiftelsen, den globale alliansen for vaksiner og immunisering, er det nå minst 44 forskjellige coronavaksiner i utvikling.

Forland forklarer til Dagbladet at det er effektiviteten av vaksinen som tar tid å finne ut av. Nå er det tryggheten som testes, deretter skal effekten testes, noe som må gjøres under et utbrudd. Deretter skal resultatene telles opp og analyseres, før det så skal produseres vaksiner.

- I dag har vi ingen vaksine mot coronavirus, men fordelen med vaksineutviklingen nå, er at vi allerede har kommet lenger som følge av erfaringen med SARS og MERS. Det er disse kandidatene man har gått videre med, sier Forland.

Han legger også til at dette coronaviruset er mindre alvorlig hva gjelder dødelighet. Mens Sarsviruset hadde en dødelighet på omkring 10 prosent, hadde MERS en dødelighet på rundt 30 prosent.

Coronaviruset som herjer i verden i dag, har til sammenlikning en sannsynlig dødelighet på i underkant av 1 prosent.

- Delikat balansegang

Regjeringens strategi for bekjempelsen av coronaviruset dreier seg om å kjøpe tid. Ved å slå ned den første toppen, ønsket man å hindre en overbelastning av helsevesenet og kjøpe tid til å ruste opp kapasiteten.

- Det har lyktes, smittesituasjonen har stabilisert seg. Nå som vi gradvis åpner opp samfunnet igjen, blir det ekstremt viktig for oss å følge med på utviklingen, sier Forland.

Det skal blant annet gjøres med økt testkapasitet og flere grupper til testing. Går det som helsemyndighetene håper, kan omkring 100 000 nordmenn testes fra begynnelsen av mai.

HEVELSE: Sven Nyrén, overlege ved Karolinska universitetssykehus, forteller at røntgenbilder av Covid-19 pasienter kanskje kan gi ledetrådet til en kur. Reporter: Christian Wehus. Video: Expressen. Vis mer

- Vi må nok regne med mindre oppblussinger, men vi håper at vi kan få en lavgradig slumring av epidemien. Forhåpentligvis bygger vi da opp en liten immunitet mens vi venter på en eventuell vaksine, sier Forland.

Han beskriver situasjonen med å gjenåpne samfunnet som en «delikat balansegang», og påpeker at alle usikkerhetsmomentene i denne situasjonen er noe vi må ha med oss.

- Forsvinner ikke

Selv håper Forland at denne krisa kan fungere som en sterk påminner til oss alle.

- Dette kommer ikke bare til å gå over, vi må derfor styrke vårt generelle forsvar, vår globale helsesikkerhet. Hele verden må begynne å forstå at vi er én klode, og at vi er avhengig av hverandre. Vi er bare så sterke som det svakeste leddet. Det er også grunnen til at FHI støtter arbeidet med å forebygge, oppdage og overvåke sykdomsutbrudd i lav- og mellominntektsland gjennom globale helsesystemer.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at Forland derfor er svært negativ til president Donald Trumps beslutning om å fryse pengestøtten til WHO.

- Det er det verste man kan gjøre i en sånn situasjon. Det er det samme som at Høie hadde kuttet støtte til FHI midt i denne krisa.

Forland mener de nye, men mindre inngripende rutinene om et økt fokus på håndvask og hygiene er tiltak som er kommet for å bli.

- Og så stiller det oss noen viktige spørsmål omkring vår livsførsel og levemåte. Om måten vi har levd på egentlig er trygg og bærekraftig. Kanskje må vi for eksempel tenke mer digitalt i framtida.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!