Ikke så dumt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ASYL: Det er mange som kommenterer Frps forslag om å etablere norske asylmottak i flyktningenes naboland.

Pøbeltankegang, uansvarlighet og populisme produsert på tomgang samt den sedvanlige rasismebeskyldningen er noen av konklusjonene. Jeg er en av de som synes det er et interessant forslag som fortjener videre debatt og vil fortelle hvorfor: Innledningsvis vil jeg påstå at vi er enige om målsettingen, uenigheten ligger i virkemidlene. I en stadig mer sammenknyttet verden blir også Norge direkte berørt av utfordringene og våre hjelpemuligheter knyttet til flyktningstrømmer. Moralsk ansvar og internasjonale forpliktelser gjør at vi selvsagt må stille opp.

FOR DET FØRSTE må vi huske på at det dreier seg om tidvis traumatiserte mennesker. Om jeg hadde vært i en slik situasjon – ville jeg da ønsket å få snudd virkeligheten ytterligere på hodet? Det sentrale for flyktningen er jo selvsagt å overleve, men ville flyktningen for øvrig sette pris på å tilbringe flyktningtida i en nærliggende kultur, med identisk klima og muligens kunne direkte gjenbruke sin arbeidskompetanse? Å sette en traumatisert somalisk bomullsbonde uvirksom i norsk flyktningmottak er ikke optimalt. For det andre – når vi har hjulpet en flyktning til å ta det store mentale og praktiske steget og omstille seg til norske forhold: Har vi da vært med på å forvanske gjenoppbyggingen av flyktningens hjemland? Mange av flyktningene er ressurssterke personer, og erfaringsvis er det utfordrende å få dem til å vende hjem når konflikten er over. Noen barn er muligens kommet til som snakker norsk og er vant til norsk kultur. Vi har bygd en tilknytting som gjør at flyktningen ser de familiemessige omkostningene som for store til å kunne bidra til gjenoppbyggingen.

FOR DET TREDJE – om vi synes vi får utfordringer knyttet til flyktningstrømmer, er det likevel minimalt i forhold til hva nabolandene får. Tenk om vi kunne integrere våre forpliktelser med en hjelpende hånd til nabolandene? Når vi ser dagens situasjon og utvikling i norsk flyktning- og asylpolitikk bør forslaget definitivt tas med i debatten. Jeg mener flyktningene og vi fortjener slike kjetterske tanker, vi behøver dem definitivt i dagens situasjon. Som alle kompliserte utfordringer – det ligger ingen ferdigspikret fasit, ei heller i de nye tankene. Ut fra at forslaget nå er knyttet til FrP er jeg i hvert fall sikker på at utfordringene knyttet til forslaget vil bli svært grundig belyst av flere debattanter. At personer som Berthold Grünfeldt og Thomas Hylland-Eriksen i 2004 tenkte i samme retninger, burde etter hvert fjerne noe av angstbiterskheten.