- Ikke si du er best og flinkest i jobbintervju!

Oppførsel på tvers av norske normer er dårlig likt av arbeidsgivere, viser ny studie.

JOBBFORSKER: Hege Høivik Bye er ansatt som forsker ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen
JOBBFORSKER: Hege Høivik Bye er ansatt som forsker ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i BergenVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Søkere til norske jobber skal gjerne være entusiastiske, ha lyst til å lære og helst være en god kollega.

Men nåde den som er selvgod og sier han er flinkest i klassen, skriver forskning.no.

Fiktive jobbsøkere - Vi lot norske ledere se på videoklipp av fiktive jobbsøkere til en stilling som HR-rådgiver og vurdere dem. Den best kvalifiserte søkeren ble presentert som enten norsk eller tyrkisk, og la enten vekt på at han var en god kollega eller at han var den beste i avdelingen sin, forteller stipendiat Hege Høivik Bye ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

- De to søkerne som sa at de var «best i alt» ble vurdert som å ha mindre potensial, passe dårligere inn på arbeidsplassen og ble mindre likt. De hadde også vesentlig lavere sannsynlighet for å «bli ansatt», sier hun.

Normer og verdier viktig Arbeidsgiverne som vurderte jobbsøkerne gjorde ingen forskjellsbehandling basert på etnisiteten til søkerne.

Det var like alvorlig å presentere seg feil om man var nordmann eller om man kom fra Tyrkia.

- Det resultatet tyder på er at norske ledere er villige til å velge bort den best formelt kvalifiserte søkeren dersom vedkommende presenterer seg på en måte som går på tvers av norske normer og verdier, sier Høivik Bye.

Kulturforskjeller Funnene viser at jobbsøkere fra ulike kulturer har forskjellig oppfatning om hva som skal til på intervjuet for at arbeidsgivere skal bli interesserte.

Kommer man fra et land med et vanskelig arbeidsmarked, er man mer villig til å bruke alle strategier for å bli ansatt.

- Selv om det å «trå feil» i intevjuet var like uheldig for den norske og den tyrkiske søkeren i denne studien, vil kanskje utenlandske søkere som ikke kjenner norske normer oftere trå feil på intervju. Det at måten man presenterer seg på ser ut til å være vel så viktig som kompetanse kan dermed slå ekstra uheldig ut for denne gruppen jobbsøkere, sier Høivik Bye.

Studiene hun har gjennomført er en del av prosjektet «Rekruttering i et flerkulturelt samfunn», ledet av Gro Mjeldheim Sandal.